KrF sleper bena etter seg
REGIONREFORMEN startet i feil ende, og siden har det bare gått verre. Slik går det når sammenslåing fremstår som målet, og ikke et middel for å få til nødvendige endringer. Det er jo ikke større fylker som er målet med en reform. Målet må vaere en mer demokratisk og effektiv struktur. Beslutninger som tas naermere folk, og fylkesovergripende prosesser som blir bedre og mer effektive.
Regjeringspartiene og KrF startet med formen, ikke innholdet, en viktig forklaring på at reformen har slitt med legitimiteten.
Likevel, vedtaket om inndeling er gjort av et flertall i Stortinget. Da må det gjelde til Stortinget eventuelt gjør et annet vedtak. Noe annet gjør styringen av Norge vanskeligere og mer uforutsigbar.
FINNMARK har kjempet en kamp for å slippe sammenslåing med Troms. Den kampen har fått drivstoff av støtte fra opposisjonspartiene, som jobber for å omgjøre vedtaket. Det gjør de riktignok uten å foreslå alternative måter å nå målet om mer demokratiske og effektive prosesser på, men det er for så vidt opposisjonens privilegium.
Mer urovekkende har det vaert at de som har vedtatt reformen, ikke har klart å jobbe mer overbevisende. Frp og Høyre legger ikke skjul på at de aldri ønsket en reform. Men den stadige påminnelsen om det svekker legitimiteten til beslutningen. Venstre har vaert relativt alene i sin kamp for reformen det siste halvåret.
For KrF har det sittet langt inne å erklaere og gjenta full støtte til et vedtak partiet var med på, og partiet har vaert nesten usynlig i høstens debatt. Denne uken stilte nestleder Kjell Ingolf Ropstad opp i Politisk kvarter i NRK og karakteriserte spørsmål om KrFs støtte til reformen som hypotetiske – selvsagt støtter de reformen.
DET SELVSAGTE med det har imidlertid kun vaert synlig inne i KrF. På utsiden har alle sett etter tegn til at KrF skal snu, noe KrF har lagt opp til selv. KrF har slept bena etter seg, og har vist til oppgavemeldingen som kommer senere i høst. Det har vaert svaret når spørsmål om synet på motstanden i Finnmark har kommet. Ropstad og de andre kunne kommet ut mye tydeligere, rett etter sommeren, da de så hva som var i ferd med å skje. Nå har arbeidet i Viken langt på vei stoppet opp, og kaos er stikkordet når fremdriften skal beskrives.
Politikerne på Stortinget lever greit med den usikkerheten som har oppstått. Fylkespolitikerne og ikke minst de ansatte i fylkene fortjener imidlertid bedre. De må kunne forvente at stortingspolitikerne er tydelige om hva de vil med vedtakene sine, og ikke skaper rom for en tvil som stanser hele arbeidet.
Men her det bare å slå fast at skaden allerede er skjedd.
m For KrF har det sittet langt inne å erklaere og gjenta full støtte til et vedtak partiet var med på.