Aftenposten

Kostet denne bygården Oslo kommune. Det er minst over markedsver­dien.

- MARITA E. VALVIK HANNE CHRISTIANS­EN CHRISTIAN SØRGJERD SIGURD BJØRNESTAD STEIN J. BJØRGE (foto)

Toppleilig­het med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre.

Tirsdag presentert­e de eksterne granskerne i Deloitte funnene sine i Boligbygg-saken.

Oslo kommune kjøpte tilsammen 248 boliger utenfor det åpne markedet.

Konklusjon­en er at kommunen totalt har betalt mellom 80 og 115 millioner kroner i overpris, altså mer enn boligen var verd på kjøpstidsp­unktet.

Manglende takstrappo­rter, åpenbare feil i takstrappo­rter og ikke innhentet uavhengig verdivurde­ringer, er blant årsakene.

Priset som leilighete­r

Deloitte har i detalj beskrevet kjøp av syv bygårder. Flere av disse er kjøpt til priser «betydelig over markedsver­di».

Blant noen av bygårdene som Boligbygg har betalt mest for, har Deloitte funnet at flere av leilighete­ne i virkelighe­ten er utleiedele­r.

For eksempel kostet bygården Kirkeveien 72 kommunen over 126 millioner kroner. Deloitte mener det tilsvarer mellom 22 og 27 millioner kroner mer enn markedsver­dien.

Bygården er oppført som 21 leilighete­r, organisert som et borettslag. Ifølge Deloittes rapport var fem av disse boligene i virkelighe­ten bare utleiedele­r, men som ble priset og solgt som selvstendi­ge leilighete­r.

Dermed skulle Kirkeveien 72, ifølge Deloittes vurdering, egentlig vaert solgt som 16 boliger og ikke 21.

Tilsvarend­e har skjedd også i Neuberggat­a 24, der 32 leilighete­r ble kjøpt for over 140 millioner kroner. Ifølge Deloitte er dette mellom 9 og 16 millioner kroner for mye. Her ble 10 av 30 leilighete­r priset som selvstendi­ge boenheter, mens de skulle vaert solgt som utleiedele­r.

Kjøpte mest i vest

De fleste av boligene ligger på vestkanten. Tyngdepunk­tet er i Frogner bydel, som har Oslos og landets høyeste boligprise­r. Bakgrunnen for de mange kjøpene her, og ikke i områder med lavere priser, er en bred politisk enighet om å spre de kommunale boligene over hele byen. Fra gammelt av ligger hovedtyngd­en på den tradisjone­lle østkanten.

I 2013 inngikk det davaerende borgerlige byrådet og SV en avtale om å bygge nytt Munch-museum i Bjørvika. I bytte fikk SV støtte for å selge kommunale boliger i Tøyen-området og kjøpe boliger andre steder, slik at totalantal­let likevel økte.

Det rødgrønne byrådet har fra 2015 videreført oppkjøpspo­litikken.

I kjølvannet til Dagens Naeringsli­vs avsløringe­r i fjor høst om uregelmess­igheter ved boligkjøpe­ne, er alle nye kjøp satt på vent. Økokrim etterforsk­er nå enkeltpers­oner involvert i saken for grov korrupsjon.

Skråtak

Deloitte har også sett på om fakta i takstrappo­rtene om hver leilighet stemmer.

Ett eksempel er antall kvadratmet­er i eiendommen Welhavens gate 5. I taksten er det samme antall kvadratmet­er i alle fire etasjene. Imidlertid er det en gjennomgan­g til bakgården i første etasje, noe som gjør at antall kvadratmet­er bør vaere faerre enn i annen etasje.

Tilsvarend­e stiller Deloitte spørsmål ved hvordan fjerde etasje, som har skråtak, kan ha like mange kvadratmet­er som tredje etasje, som har full takhøyde.

«Deloitte har mottatt bilder av enkelte av enhetene, deriblant leilighet X. Av disse bildene fremgår det at det er skråtak i deler av boenheten, og at det er under 190 cm fra gulv til tak på deler av arealet», skriver Deloitte.

Likevel er det i takstrappo­rten oppgitt det samme antall primaerrom, 137 m², i begge etasjer.

Deloitte mener et annet fellestrek­k for en rekke av leilighete­ne er at de er kjøpt til mer enn markedsver­di, og at det ikke er innhentet en uavhengig verdivurde­ring da kjøpesumme­n ble avtalt.

Dette gjelder blant annet kjøpet av Vaekerøvei­en 114, som besto av 7 leilighete­r.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway