En oppskrift på uforsvarlig pengebruk

Boligbygg foretrakk studenter da de skulle ansette boligkjøpere. Det vitner om manglende respekt for skattebetalernes penger.

stilt milliarder av kroner til rådighet for at foretaket skulle få tak i alle disse leilighetene de ville ha. For det fire personer store kjøpsteamet handlet det i praksis om å kjøpe mest mulig, fortest mulig.

Under slike forhold er det enormt viktig med velfungerende kostnadskontroll. Når milliardene flyr, oppleves nemlig ikke én million fra eller til så voldsomt. Det er nok en del som har tilsvarende erfaringer fra budrunder på eget hus eller leilighet: 100.000 fra eller til blir liksom ikke så mye når man uansett betaler mange millioner. For Boligbyggs vedkommende kommer tidspresset, og det at det strengt tatt ikke er deres penger, i tillegg.

Kjernen i Boligbygg-saken ser ut til å vaere at noen har utnyttet denne situasjonen. Ved å tilby boliger som passet det Boligbygg trengte, kunne de løse Boligbyggs fremste oppgave. I noen tilfeller har de da kjøpt bygårder fra andre, og videresolgt disse til kommunen til høyere pris kort tid etterpå. Uansett om det er ulovligheter eller ikke, er det utvilsomt at disse har tjent svaert gode penger på å utnytte rammene Boligbyggs kjøpsteam jobbet under.

For svak bevissthet

Den store skandalen er at dette ikke er blitt fanget opp i organisasjonen, eller hos byrådsavdelingen. Derfor var det også riktig at både styret, administrerende direktør og etter hvert også ansvarlig byråd, Geir Lippestad (Ap), tok sin hatt og gikk.

Deloitte-rapporten viser gjennomgående at bevisstheten rundt å få tak i nok leiligheter var mye større enn bevisstheten rundt kontroll, rutiner, oppfølging og dokumentasjon. Det er jo naermest en oppskrift på uforsvarlig pengebruk. I hvert fall vitner det om manglende respekt for fellesskapets midler.

Slik også ideen om at studenter er best egnet til å foreta millioninvesteringer på kommunens vegne, er det.