22 July får blandet mottagelse etter verdenspremieren
«Sterk», «viktig» og «flat» er blant ordene som brukes for å beskrive 22 July, som ble vist for første gang i går.
I går hadde den Netflix-finansierte filmen om terrorangrepene 22. juli 2011 verdenspremiere på filmfestivalen i Venezia. Filmen, som først skulle hete Norway, får blandet mottagelse av internasjonale journalister.
– Jeg liker at Behring Breivik ikke blir portrettert som et monster, men at regissør Paul Greengrass har gjort ham til en nyansert og menneskelig terrorist, sier Fiaba di Martino, filmjournalist i det italienske magasinet Film Tv.
– Hadde han blitt fremstilt som et monster og en galning, så hadde han kanskje fremstått som at han er mindre ansvarlig for hva han gjorde. Du kan se i filmen at han vet hva han driver med. Det er det mest forferdelige. Det gjør at man forstår bedre hvem han er, og at flere enn han kunne utført terroren. Dette kunne skjedd i dag, sier hun.
– Ble ekstremt sjokkert
Di Martino husker terrorangrepet godt, og hun synes Greengrass har fått til en god fremstilling av hendelsen.
– Selv om jeg var i Italia og langt unna, ble jeg så ekstremt sjokkert av hendelsen at jeg fortsatt husker dagen svaert godt. Jeg synes filmen var veldig sterk. Den beskrev alt som skjedde, og jeg ble satt tilbake i tid, sier hun.
Også sjefredaktør Gunther Baumann i Filmclicks, et østerriksk filmmagasin, er imponert over filmen.
– Jeg synes det er en veldig god film, som på en dokumentarisk måte formidler det som skjedde den 22. juli 2011, og intensjonene og følelsene på alle sider, sier han.
Han mener Behring Breivik blir portrettert på en måte som gjør ham til en «bad guy» man virkelig ikke sympatiserer med.
– Han er for mørk og for annerledes til det, selv om han ikke er gal, sier Baumann.
– Jeg anbefaler alle å se den. Det er viktig for hele verden å få innsyn i det som hendte den dagen, sier han.
– Filmen er flat
Flere er mindre begeistret for filmen. En italiensk journalist vi snakker med, som ikke vil siteres med fullt navn, mener filmen utnytter hendelsen og lager kommersiell underholdning av terroren.
Manolis Kranakis, journalist i Flix.gr, den største nettavisen for film i Hellas, likte ikke filmen.
– Filmen er flat. Ingenting av det som skjer gjør en veldig anspent, og filmen vekker ingen store følelser i meg. Man lever seg selvfølgelig inn i ofrenes opplevelser, men det er ingenting nytt i historien som vi ikke allerede vet, sier han.
– Overfladisk
Danske Simon Johansen, som er journalist i filmmagasinet Ekko, mener Greengrass prøver å fortelle for mye på for kort tid.
– Den blir litt overfladisk. Men jeg synes han er respektfull overfor ofrenes historie. Den sterkeste delen av fortellingen er historien om Viljar Hanssen. Men det er litt merkelig at alle snakker engelsk, sier Johansen.
Han mener Anders Danielsen Lie er en fantastisk skuespiller og den som drar filmen.
– Jeg skulle gjerne kommet dypere under huden på Behring Breiviks historie. Jeg skjønner at man ikke får inn mange nyanseringer i en så innholdsrik historie, så kanskje noen burde lage en egen film om terroristens liv, sier Johansen.