Velferdsstatens innvandrede klienter

en siste bølgen av migranter fra 2015 kan fort blir sittende fast på bunnen av det svenske samfunnet. Politikerne snakker mye om problemene, men få kommer med nye løsninger. som er på vei hjem fra morgenskiftet som bussjåfør. Da vi kommer inn på bilbrannene, er han mest opptatt av at nye biler oser verre enn gamle biler når de brenner: «Mer plast, forstår du»? Han mener unge tenner på for å tøffe seg. Selv legger han skylden på foreldrene.

Biskopsgården har hatt flere hundre slike bilbål, men denne sensommeren har pyromanene vaert aktive i andre bydeler. Hirsi mener dette har å gjøre med at Biskopsgården har sterke kriminelle gjenger. Han hevder at gjengene tilbyr seg å kreve inn erstatning på vegne av bileiere, noe som avskrekker mer enn betingede dommer og samfunnstjeneste.

Integrasjon i stå

Det mest iøynefallende med Biskopsgården, er at bydelen ligger i Sverige. Du ser flere hvite svensker på Piccadilly. Om lag halvparten av befolkningen i Biskopsgården er født i utlandet og mye av resten har innvandrerbakgrunn. På Sjumilskolan på Nordre Biskopsgården er det 99 prosent innvandrerbarn. Bare 44 prosent fullfører skoleløpet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er 18,5 prosent av Sveriges ti millioner innbyggere født i utlandet. En del har assimilert seg, men mange – spesielt fra Midtøsten og Afrika – har endt opp i bydeler hvor integrasjonen har gått i stå. Dette er et planlagt problem. I 1965 vedtok man «Millionprogrammet», for å bygge en million nye boliger i et land med 7,7 millioner innbyggere.

De nådde målet, men i andre henseender gikk drabantbyene skeis. Blokkene i utkanten av Göteborg var ment å huse arbeiderne for en ekspanderende svensk industri. Men ikke før var siste gule murstein lagt, før avindustrialiseringen satte inn.

Svenskene flyttet ut og utleieleilighetene fyltes av gjestearbeidere, migranter og flyktninger.

«Antall asylsøkere har falt»

Denne trenden tiltok på 2000-tallet. I 2014 kom det flere innvandrere til Sverige enn noen gang før, flere asylsøkere enn noen gang før og andelen fra Afrika og Midtøsten var større en noen gang før.

I 2015 søkte 162 877 personer asyl i Sverige. Siden da gang har antallet falt med fire femtedeler. Migrationsverket anslår at 34 500 asylsøkere vil ta seg til Sverige i år.

På tross av dette topper innvandring valgagendaen. En opinionsmåling for Ipsos i april fant at 60 prosent av de spurte ønsker å ta imot faerre flyktninger enn i dag. Det står alle toneangivende partier rede til å levere.

Uavhengig av dette må Sverige finne en løsning på segregeringen som alt har inntruffet. Det er fare for at den siste bølgen migranter blir sittende fast på bunnen. Dette gjelder ikke bare Biskopgården, det gjelder hele Sverige.

Dette synes å ha å gjøre med antall, økonomi og med kultur. I 2010 fikk avisen Aftonbladets kampanje «Vi gillar olika» flere hundre tusen godhetsposerende likes i sosiale medier. Ironisk nok har svenskene fått hva de etterspurte. Sverige har i senere tid hatt den raskest voksende økonomiske ulikheten blant OECD-land. Det er et resultat av massiv lavskolert innvandring.

Vanskelig å bli «svensk»

Økt ulikhet ledsages av etnisk segregering. Ifølge avisen Dagens Samhälle har segregeringen økt i 209 av landets 290 kommuner. Dette handler mer enn økonomi. Økonomen Emma Neuman har funnet at når andelen ikke-europeere overstiger to til tre prosent, begynner svenskene å flytte ut.

Forskerne Tobias Hübinette og Catrin Lundström beskriver i en fagartikkel et motsetningsfullt nasjonalt selvbilde som «verdens mest progressive og venstreliberale land», men også en hvit, homogen nasjon. Dette «danner en dobbeltbinding som gjør det nesten umulig å omdanne svenskhet til noe som også inkluderer fargede».

Da jeg spør de svensk-somaliske ungdommene som står rundt Socialdemokraternas valgmedarbeider på Friskväderstorget om de tror svenskene ser på dem som svenske, er svaret unisont nei, med aksent og utropstegn. Det er vanskelig å nå en udefinert, men høy, terskel for å bli ansett som svensk når integreringsagentene (altså svenskene) har flyttet.

Biskopsgården er en sosialdemokratisk bastion med 42 prosent av stemmene i 2014-valget. I år går de til valg på å snu segregeringen. I korte trekk er midlene mer utdannelse, arbeidstiltak og mer penger. Det minner mistenkelig om tiltakene i den svenske «Storstadssatsningen» som tidlig på 2000-tallet kostet 2,5 milliarder, og fikk begrensede resultater.

Moderaterna påpeker dette. De vil heller skyve integreringsbyrden over på innvandrerne. I Sverigedemokraternas partiprogram nevnes