Skjønner Clemet noe av velferdsstaten?
Hvis Kristin Clemet er så skråsikker i sine påstander, hvorfor krever ikke Civita kommersielle fengsler?
Det er forståelig og legitimt at Kristin Clemet vil forsvare kommersielle aktørers profittuttak fra felles velferdsbudsjetter, all den tid tankesmien hun leder i stor grad er finansiert av velferdsprofitørenes interesseorganisasjon NHO. Påstandene hun tyr til i Aftenposten 1. september, etterlater imidlertid noen ubesvarte spørsmål.
Clemet mener nok ikke å uttrykke mistillit til ideelle private velferdsaktører, eller alle offentlig ansatte, men insisterer likevel på at «det samlede resultatet blir aller best» når profittmotiv og kommersiell konkurranse får sette sitt preg på hverdagen innen barnehager, barnevern og eldreomsorg.
Svik mot brukerne?
Et stort flertall av velgerne vil ha profittmotiverte aktører ut av disse fellestjenestene. Ifølge Clemets resonnement vil denne flertallspolitikken naermest vaere et svik mot brukerne av tjenestene, som vil gå glipp av de kommersielles «innovasjon» og sitte igjen med forbedringer som er «samlet sett små».
Det vil også vaere et svik mot skattebetalerne å stanse pengestrømmen fra velferdsbudsjetter til private investorer, for uten dem risikerer vi at skattemidler blir «sløst bort» av «monopoler» (her forsvant visst de private ideelle helt ut av ligningen).
Passer ikke for privat forretningsdrift
Hva om alt dette stemmer? Da begår Clemets eget parti hver dag et svik mot landets skoleelever og skattebetalere. For i vårt skattefinansierte skolesystem, er jo profittmotivet bannlyst!
Hvordan kan Høyre nekte elevene, laererne og Norge å nyte godt av det som fungerer «aller best»? Og hvis Clemets påstander er så skråsikre, hvorfor krever ikke Civita kommersielle fengsler? Eller brannvesenet: Burde ikke redningstjenestene våre streve mot det som fungerer «aller best»?
Clemet fremstår ytterliggående i denne saken fordi hun ikke erkjenner at en rekke velferdstjenester ble offentlig og privat-ideelt organisert i Norge fordi de ikke passer med metodene innen privat forretningsdrift. Utdanning, helse og omsorg krever en fellesskapelig profesjonsmoral, der den enkeltes behov og samfunnsoppdraget er i fokus, ikke markedsføring, resultatmål og inntjening. Denne formen for sivilisasjon står i motstrid til forretningslivets resultatmoral.
Profittmotivet passer ikke
Forretningslivet har sin plass, velferdsstaten har sin. Offentlig og ideell sektor er ikke bare annerledes enn, men en motvekt til og det omvendte av, kommersiell sektor. Profittmotivet passer like godt inn i sykehjemmet som et Coca-Cola-banner i Nidarosdomen.
Kristin Clemets fikse idé om å styrke våre felles velferdstjenester ved å innføre kommersielle driftsmåter, tyder på at hun ikke helt forstår det sivilisatoriske fremskrittet vi kaller velferdsstaten. Fellesskapets barnehager, skoler, sykehus og sykehjem vil ikke fylle sitt oppdrag mer effektivt ved å påtvinges metoder fra forretningslivet, når hele poenget med ideell og offentlig organisering er å drive virksomheten annerledes enn i forretningslivet.