Familien har bodd «oppå» en tunnelboremaskin i ukevis
I flere uker har familien Bjørge fra Langhus bodd på hotell. De bor rett over tunnelløpet der to gigantiske boremaskiner jobber døgnet rundt.
– Boremaskinene er nok fremtiden, mener Andreas Harald Bjørge (56).
Han er en av seks som bor i Passoppveien 3 på Langhus, naer Ski. Gjennom flere uker har de bodd tett på boremaskinene som lager den lange tunnelen på Follobanen.
Selv har Bjørge og kona June stort sett valgt å bo hjemme. Barn og svigerforeldre har derimot valgt hotell, gjennom 3–4 uker. Alle har bodd og spist på Follobanens regning.
Fra 2015 og til 1. juni i år hadde det gått med 15 millioner kroner, av et totalbudsjett for banen på 26 milliarder, til hotellopphold og annen forpleining for naboene til Follobanen.
Få ber om hotell
I juni, juli og august har det ifølge Bane Nor blitt tilsammen 1942 nye hotelldøgn, til en pris av 2–2,5 millioner kroner.
– Dette inkluderer at flere familier har hatt både to og tre rom. Forsvinnende få av dem som har en overdekning med fjell ned til tunnelen ber om hotell, sier prosjektleder for tunnelen, Anne Kathrine Kalager.
Hun forklarer hvorfor noen rammes ekstra av støy: Står bygningene rett på fjell merkes støy og vibrasjoner godt. Er det en meter eller to med løsmasser mellom, eller de bor en eller flere etasjer opp, påvirkes de mindre.
Først våren 2019 skal tunnelboremaskinene i sørenden, naer Ski, komme ut av fjellet. Alle fire maskiner demonteres på stedet når de har gjort jobben.
Våknet da det ble stille
Andreas Harald Bjørge forteller at barna tok med seg spillmaskiner og hadde venner på besøk på rommet.
– Det har gått med mye pizza, og de synes alt har vaert moro, sier han, som ble boende hjemme med kona. Han beskriver opplevelsen som «å vaere på danskebåten», med during og vindusklirring.
– Det verste ved å bo hjemme var da det plutselig ble helt stille i huset. Det skjedde et par ganger i døgnet. Det var da vi våknet, forteller han.
Bjørge og andre naboer Aftenposten har snakket med føler seg godt ivaretatt av Follobanen. Andre igjen, som Marianne Rudi (54) i Passoppveien 11, kunne godt tenkt seg å få tilbud om hotell. Hun beskriver naboskapet til boremaskinene «Anna fra Kloppa» og «Magda Flåtestad» som å høre fly starte, rett under huset .
De fire maskinene har holdt på siden
september 2016. Tirsdag kommer den første ut i Sydhavna i Oslo, inne i en fjellhall. Helt til siste øyeblikk konkurrerer «Dronning Eufemia» og «Dronning Ellisiv» om å komme først.
Hendelsen finner sted fra kl. 11.00. tirsdag, og blir strømmet for offentligheten her.
Snart er det Oslo sin tur
Om noen år kan tunnelboremaskiner vaere i sving også under Oslo sentrum. Her skal det bygges en T-banetunnel og minst én jernbanetunnel. Tunnelene skal bygges enten med tunnelboremaskiner eller med konvensjonell byggemetode, der man sprenger seg frem bit for bit. Det folk i dag omtaler som Follotunnelen skal formelt hete Blixtunnelen, oppkalt etter arkitekten Peter Andreas Blix, som tegnet mange av dagens stasjonsbygninger på Østfoldbanen.
– På det mest intense er det som om å ha en sentrifugerende vaskemaskin en halv meter fra hodet ditt. En vaskemaskin som står i ubalanse og vibrerer ekstra, sier Owe Stangeland (53) i Sloraveien 10, også det på Langhus.
Det er i Sloraveien at det er minst fjell mellom hus og tunneltrasé langs den 20 km lange Follotunnelen, rundt 21 meter. Under Kastellet på Nordstrand er det 102 meter, under Bekkelaget 116 meter med fjell. Men også naermere Oslo har folk Aftenposten har snakket med merket lyd og vibrasjoner godt.
Stangeland bor i en kjellerleilighet i et hus som står rett på fjell. Midt i juni tok han inn på hotell, på Follobanens regning. Da hadde han hørt tunnelboremaskinene «Anna fra Kloppa» og «Magda Flåtestad», begge 150 lange og 2400 tonn tunge, naerme seg, med kurs nokså rett under huset.
Vibrasjonene verst
I likhet med «Dronning Eufemia» og «Dronning Ellisiv» går maskinene på Ski-siden døgnet rundt. Stangeland satte bort hunden til bekjente og flyttet inn på Thon Hotel. Der ble han boende i tilsammen 35 dager.
– Det er ikke lyden som er verst. Det er vibrasjonene. De kjennes på kroppen. Nå har Stangeland flyttet hjem.
– Jeg hører fortsatt den bakerste av maskinene. Men med ørepropper går det fint å sove, sier han.