Sysselsetting og integrering
Tallenes tale er klar; sysselsettingen blant innvandrere er for lav. Dette er en bredt erkjent utfordring, som Regjeringen nå tar tak i. Vi må sørge for at flere innvandrere kan delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv.
Kjetil Rolness harde siste ukene debattert sysselsettings statistikken for innvandrere med Statistisksentralbyrå( S S B ). Han har hevd etatfremstillingen for skjønnerbildet av situasjonen. Som Kunnskaps-og integrering s ministervilje g understreke a tvi hare t god tog grundig kunnskapsgrunnlag på dette området. Både S S Bog andre forskningsinstitusjoner bidrar til dette. Kunnskapsgrunnlaget visertydelig at sysselsettingen blant innvandrere, saerlig blant flyktninger og kvinner, er for lav. Dette er allerede en bredt erkjent problemstilling og ikke noe Rolness er den første til å oppdage. Samtidige r det betydelige forskjeller mellom ulike innvandrings grupper, og variasjon e retterbot i dog bakgrunn.
Flere innvandrere må delta
Den lave sysselsettingen er hovedårsaken til at Regjeringen har iverksatt et integreringsløft som et av våre seks viktigste prosjekter denne perioden. Velferdssamfunnets økonomiske og sosiale baerekraft er avhengig av at flere innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv. Kunnskap om norsk språk er den viktigste nøkkelen inn i det norske samfunnet, og vi vil stille tydeligere krav både til innvandreres og kommuners innsats for å sikre at alle kan godt norsk. Det er saerlig viktig for de mange kvinnene som i dag står utenfor. Mange, saerlig flyktninger, mangler den kompetansen som det norske arbeidslivet etterspør. Vi skal også reformere introduksjonsordningen, og sørge for at flere får et fagbrev eller annen opplaering og kvalifisering, som gjør at de kan komme i jobb, og bli i jobb.
Rolness føyer seg inn i den lange rekken av dem som med god grunn belyser utfordringene med integrering. En opplyst debatt krever imidlertid nyanser og ikke bare tabloide enkelttall. Vi må også vaere aerlige om det som går i riktig retning. Det gjelder blant annet den sosiale reisen som norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre nå gjør. Andelen som kommer i arbeid, er langt høyere for norskfødte barn av innvandrere enn for foreldrene deres, saerlig gjelder dette de som har foreldre fra Afrika og Asia.
Et tankekors
Utdanning bidrar til denne sosiale mobiliteten. Mange barn og unge med innvandrerforeldre har et sterkt utdanningsdriv og gjør det godt på skolen. Studier av denne generasjonen viser også at de føler seg norske og har en sterk tilhørighet til Norge. Samtidig opplever de seg ikke helt akseptert som likeverdige medlemmer av samfunnet. Dette er et tankekors. En ensidig negativ og unyansert fremstilling av innvandrere bidrar neppe til at flere føler tilhørighet til det norske samfunnet.
Skal vi lykkes med integreringspolitikken, må vi både erkjenne og løse utfordringer. Men vi må også se på hva som virker og går i riktig retning. Min analyse er at satsing på kunnskap og kompetanse er avgjørende for å lykkes med å integrere flere innvandrere i det norske arbeids- og samfunnslivet.