Kommunesammenslåing kan skape trøbbel for eldreomsorgen
Kommuner som skal slå seg sammen, sliter med å planlegge fremtidige tilbud i eldreomsorgen. Det slår KS fast i en fersk undersøkelse.
I løpet av de neste årene skal antall kommuner reduseres fra dagens 422 til 356. Frem til 2020 vil det pågå prosesser i rundt 110 kommuner der alt fra to til fem kommuner skal slås sammen til en ny kommune.
Disse prosessene kan skape trøbbel for de nye kommunenes omsorgsplanlegging – få år før eldrebølgen for alvor treffer Kommune-Norge.
KS: Vanskelig å legge planer
– Flere kommuner peker på at kommunesammenslåingene gjør det vanskelig å vurdere behovene og legge konkrete planer fremover i tid.
Det skriver KS i en undersøkelse om fremtidens behov for heldøgnsplasser. Noen av utfordringene skyldes «forskjellig tjenesteprofil». Det kan f.eks. bety ulik satsing på alt fra institusjoner og omsorgsboliger til hjemmetjenester og dagsentertilbud.
Ifølge KS kommer problemet på toppen av en annen utvikling som også gjør planlegging vanskelig: rask utvikling i bruk av velferdsteknologi.
– Kort periode av usikkerhet
En forsker ved Senter for omsorgsforskning advarte i 2014 politikerne mot å sette i gang en kommunereform samtidig som landets lokalpolitikere måtte rette blikket mot den kommende eldrebølgen. Forsker Einar Vetvik mente det var et vågalt tidspunkt for en storstilt sammenslåing av kommuner.
Men Frps eldreminister avviser i et e-post-intervju at sammenslåing av kommuner vil påvirke utbyggingstempoet negativt.
– Snarere kan det vaere slik at kommuner etter en sammenslåing vil ha et mer solid fundament å stå på for å gjennomføre byggeplanene. Så kan det vaere en kort periode av usikkerhet mens sammenslåingsprosessen pågår, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen.
Faerre sykehjemsplasser
Tallene i den ferske undersøkelsen stadfester ellers en utvikling Aftenposten har skrevet om de siste årene. Det bygges mye, men volumet på institusjonsplasser øker ikke, siden noe rehabiliteres, og gamle plasser fases ut. I tillegg fyller beboere under 67 år opp bortimot halvparten av alle boligene til pleie- og omsorgsformål.
Når man sammenligner tall fra 2017 og 2013, viser de at det i fjor var:
faerre sykehjemsplasser
faerre plasser alt i alt på syke- og aldershjem
tallmessig faerre over 80 år på institusjon
lavere prosentandel eldre over 80 på institusjon
faerre over 80 år som bor i bolig til pleie- og omsorgsformål
På konkret skriftlig spørsmål om disse tallene bekymrer henne, svarer Michaelsen slik:
– Jeg er opptatt av at eldre skal ha en trygg og god alderdom. Det er bra at mange kommuner legger opp til at eldre som ønsker det, kan bo lenger hjemme. Og vi må ruste opp tjenestene slik at eldre kan få støtten og hjelpen de trenger for å kunne bo i eget hjem. Dette er en viktig del av eldrereformen Leve hele livet, som jeg la frem for Stortinget i mai. Samtidig er det viktig at kommunene ikke glemmer at eldre også i årene fremover vil ha behov for sykehjemsplass. Nettopp derfor har Regjeringen bevilget rekordstore beløp til å bygge flere plasser.
Flere heldøgnsplasser i år
KS anslår i undersøkelsen at kommunene alt i alt vil kunne tilby 590 flere heldøgnsplasser på sykehjem og i omsorgsboliger når året er omme. Innen 2021 anslår de at tallet vil vaere 3805 – når man trekker fra de plassene som skal fases ut.
– Jeg ønsker høyere aktivitet, og oppfordrer landets kommuner til å satse på å bygge flere plasser. Vi må få en fortgang i byggingen for å møte behovene fremover, slik at vi kan sikre våre eldre en trygg alderdom, sier Michaelsen, som likevel mener det har skjedd et «taktskifte i kommunenes byggeplaner for flere sykehjemsplasser» etter regjeringsskiftet i 2013.
Flere får korttidsopphold
Ifølge KS-undersøkelsen får en litt høyere andel eldre korttidsopphold i institusjon nå enn i 2013, og andelen eldre i heldøgnsbemannet omsorgsbolig har økt noe. Undersøkelsen preges imidlertid av stor usikkerhet om heldøgnstilbud i omsorgsboliger, på grunn av ulike definisjoner.