Reiste til Utøya for å forstå Norge
Forfatter Teju Cole ble overrasket over at nordmenn flest aldri har vaert der selv.
Først ble han overrasket over at nordmenn flest ikke har vaert på åstedet for 22. juli. – Men selvfølgelig er det slik. Jeg bor i New York, og vi besøker jo aldri Ground Zero, sier han.
Nigeriansk-amerikanske Teju Cole (43) vil gjerne snakke om Joachim Triers Oslo, 31. august, som han nettopp har sett og er begeistret for. Han synes filmen så godt viser hvor galt det kan gå med et menneske, selv i et fredelig og rikt samfunn.
– Den tematiserer noe jeg ofte tenker på: Hva blir igjen når alle grunnleggende behov er dekket? Selvfølgelig kan man vaere deprimert i Oslo, i verdens rikeste land, sier Cole.
I Norge er han aktuell med essaysamlingen Kjent og fremmed, men kanskje mest kjent for romanen Åpen by (på norsk i 2015). Vi møter ham på Litteraturhuset den 31. august.
– Det er rart å vaere på en kafé i Oslo på denne datoen. Det er en sentral scene i filmen der hovedpersonen sitter og fanger inn alle historiene som foregår rundt ham. Slik føles det nå, fortsetter Cole.
Norge som utkikkspunkt
I slutten av august bodde han på Litteraturhuset i to uker. Han holdt foredrag, deltok i samtaler og filmvisninger. Når Cole reiser, ønsker han å se «stedene som sier noe om samfunnet». I Norge falt valget på Utøya, der han også tok flere bilder.
– Jeg ble så grepet, sier Cole, som først ble overrasket over at nordmenn flest ikke har vaert på Utøya.
– Men selvfølgelig er det slik. Jeg bor i New York, og vi besøker jo aldri Ground Zero. Det er bare turister som ser rundt seg. Jeg tror at en oppmerksom besøkende kan plukke opp ting som er fremmede for dem som bor der. En som kommer utenfra kan se det på en annen måte.
Mistet «22. juli-effekten»
Cole reflekterer rundt forskjellen på Regjeringskvartalet og Utøya. Regjeringskvartalet er igjen blitt en del av dagliglivet for osloboere, mens Utøya er fjernt. Han kaller det «et sår». Fordi nordmenn flest ikke har vaert på Utøya, er stedet bare noe vi forestiller oss.
– Denne motsetningen er interessant. Regjeringskvartalet er fortsatt like faelt for ofre og pårørende, men stedet har mistet «22. juli-effekten» for folk flest, sier Cole.
Han sammenligner Regjeringskvartalet med Ground Zero i New York, der tvillingtårnene raste 11. september 2001.
– Sannsynligvis er Regjeringskvartalet og Utøya i samme grad forbundet med 22. juli for nordmenn som bor langt unna Oslo. Slik er Ground Zero og Rudy Guiliani for mange amerikanere utenfor New York. Når Guiliani reiser rundt og snakker om sin politikk i dag, nyter han fortsatt godt av å ha vaert borgermester i New York 11. september 2001. Newyorkere tenker ikke lenger på ham i denne konteksten, sier Cole.
– Kunne vaert hvem som helst
Cole tar en av flere tenkepauser. Han snakker lavt, og lener seg tilbake. Han har skrevet i essaysamlingen Kjent og fremmed at han tror på «fantasi, hager, vitenskap, poesi, kjaerlighet, samt ulike former for ikkevoldelig trøst». Det slår an tonen også for denne samtalen. Jeg forteller om en muslimsk venninne og hvor lettet hennes familie ble da terroristen viste seg å vaere en hvit nordmann.
– Selvfølgelig. Det kunne vaert hvem som helst, men vi blir så lettet når det er det, sier Cole.
– Du sier «vi»?
– Ja. Og det skal jeg forklare, men la meg først si noe om den eskalerende volden. Jeg var i New York 11. september 2001. Alt var kaotisk. Det ble sagt at det eneste vi visste,
var at dette ville vaere starten på en rekke terrorangrep fra den muslimske verden. Men det var ikke det. Derimot var det starten på en rekke angrep mot Afghanistan, Irak, Syria. Volden eskalerte.
Cole sier at når en hvit mann står bak et slikt angrep, settes han ikke i en bestemt kategori. Dermed er det ingen gruppe i samfunnet som kan forvente økt vold i etterkant.
– Jeg sier «vi» ikke fordi jeg er en muslim eller araber. Jeg sier «vi» fordi jeg er et menneske. Jeg er lettet fordi ikke flere mennesker skal dø. Det går ikke utover meg, selv om jeg er svart, men det går ut over andre som ligner meg, sier Cole.