Joacim Lund: Trump har selvsagt rett når han tvitrer at sensur er farlig. Men det er også konspirasjonsteorier.
Facebook, Twitter og Google har nok en gang havnet i kryssilden i amerikansk politikk. Det amerikanske mellomvalget naermer seg, nok en gang har debatten om sensur og valginnblanding nådd forsidene, og denne gangen har teknologigigantene kniven på strupen.
Har teknologikjempene gjort nok for å sensurere kontoer som har som mål å påvirke og destabilisere amerikansk politikk? Eller har de gjort for mye, slik president Trump antyder? Må de reguleres hardere?
Med rett til å kneble
Bare de siste ukene har Twitter, Google og Facebook slettet hundrevis av falske kontoer med bånd til Russland og ikke minst Iran. Men først da den Trump-lojale konspirasjonsteoretikeren Alex Jones, mannen bak ytre høyre-nettstedet Infowars, ble suspendert fra Twitter, ble Trump bekymret for ytringsfriheten.
Hos Apple, Youtube, Facebook og Spotify har Jones vaert inn og ut av kulden i årevis. Noen takket for besøket da han beskyldte familiene til de 26 ofrene i Sandy Hook-massakren for å ha iscenesatt barnas dødsfall som en del av en slu plan for å tvinge frem strengere våpenlover. Andre klippet mikrofonkabelen da Jones hevdet at de 58 drepte og 851 skadede etter fjorårets kuleregn mot musikkfestivalen Route 91 i Las Vegas slett ikke var ofre, men høyst levende skuespillere.
Twitter har inntil nå vaert nokså alene om å tilby Jones en stabil plattform for hatprat og konspirasjonsteorier. Men omsider rant begeret over også for dem.
Til våpnene!
Da Twitter nylig utestengte Jones i en uke, var det for å ha kringkastet en video der han oppfordret sine følgere til å «ha riflene ved sengekanten,» klare til kamp. Infowars ble imidlertid ikke utestengt, og Jones kunne fortsette å rope uforstyrret – en anledning han brukte til å hevde at han aldri hadde sagt noe slikt, og at utestengelsen var en konspirasjon mellom Twitter og hans gamle erkefiende New York Times.
Samme dag advarte Trump sosiale medier mot å sensurere folk på høyresiden, riktignok uten å nevne hverken Infowars eller Jones ved navn.
Jones fulgte opp med å hylle presidentens «plan for å stoppe teknologigigantenes sensur av konservative før mellomvalget».
Amerikansk mustang eller trojansk hest?
Da Facebooks Sheryl Sandberg og Twitters Jack Dorsey forklarte seg i kongressen denne uken, måtte de forsikre verden om at deres tjenester er nyttige redskaper i kampen for ytringsfrihet og demokrati. Samtidig måtte de overbevise kongressen om at de ikke er en trojansk hest i amerikansk samfunnsliv, for å unngå strengere regulering.
«Vi var uforberedt og ikke utrustet til å takle omfanget av problemene. Vi tar det fulle ansvaret for å løse dem,» sa Dorsey under høringen.
Kanskje var timingen tilfeldig. Neste dag ble Alex Jones og Infowars utestengt fra Twitter for godt.
Harde bud
«Vi har ikke gjort nok for å hindre at verktøyene vi har utviklet blir brukt til å skade. Det innebaerer blant annet falske nyheter, utenlandsk innblanding i valg og hatprat, i tillegg til personopplysninger,» sa Zuckerberg da han ble grillet i kongressen i april.
Spørsmålet er hva som må til for at han, Dorsey og de andre gigantene skal gjøre mer.
I sommer publiserte den demokratiske senatoren Mark Warner et utkast til hvordan strengere regulering av sosiale nettverk kan utformes for å beskytte digitale forbrukere og deres tillit til viktige samfunnsinstitusjoner. Blant de viktigste punktene var krav til sikker identifisering av brukerne, offentliggjøring av utestengelser, etablering av en amerikansk versjon av GDPR, samt å pålegge de sosiale mediene å donere penger til kampen mot cybertrusler fra «Russland og andre».
Det er store piller å svelge, selv for en tilsynelatende velvillig Mark Zuckerberg. Men kanskje er det medisinen som må til.
Trump advarte sosiale medier mot å utestenge stemmer fra høyresiden.
Så ble ytre høyre-konspirasjonsteoretikeren Alex Jones og Infowars kastet ut for godt.
Etterretning, påvirkning, sabotasje
I den norske Etterretningstjenestens trusselvurdering for 2018 nevnes Facebook og Twitter spesielt i forbindelse med russiske påvirkningsoperasjoner rettet mot Norge: «Desinformasjon og propaganda blir spredt gjennom blant annet videoer, nyhetssaker og blogginnlegg fra både ekte og fiktive profiler».
Dette regnes som en av de alvorligste truslene mot rikets sikkerhet.
Det betyr at norske Facebook-brukere – og myndigheter – bør følge den amerikanske debatten om demokrati og ytringsfrihet med den største interesse. For Trump har selvsagt rett når han tvitrer at sensur er en farlig ting. Men det er også konspirasjonsteorier.
Saerlig når de viser seg å stemme.
Twitter har inntil nå vaert nokså alene om å tilby Jones en stabil plattform for hatprat og konspirasjonsteorier. Men omsider rant begeret over også for dem.