Flaggermusungene tålte ikke hetebølgen
Noen ville dyr elsket sommervarmen. Andre slet. Mange flaggermusunger døde av varmen.
I januar fikk titusener av Australias flyvehunder heteslag. De enorme flaggermusene tålte ikke den ekstreme varmen, og døde. Det skjedde samtidig som alligatorer og iguaner frøs ihjel i Florida. Ekstremt og uvanlig vaer kan vaere tøft for ville dyr.
– Det er funnet mange døde unger i både Norge, Sverige og England. De ble overopphetet og døde, sier biolog og flaggermusforsker Jeroen van der Kooij.
– De artene som klarte å få ungene på vingene før hetebølgen, har klart seg bedre.
– Kommer det flere slike varme sommere etter hverandre kan det bli dramatisk, sier han.
3000 mygg hver natt
Blir det faerre flaggermus kan det bli et problem for oss alle. De spiser enormt med insekter. En dvergflaggermus fanger opptil 3000 mygg på en natt.
Mange norske dyrearter ser ut til å ha taklet hetesommeren greit.
Trekkfuglstasjonene melder om mye fugl på trekk, og det er godt med unge rovfugl. Insektforskere er mer bekymret for truede småtasser som knapt har vaert å oppdrive i varmen.
Tause skrik i natten
Det store florlette fangstnettet vaier forsiktig i vinden ved bredden av Leira, ikke langt fra Lillestrøm. Jeroen van der Kooij skrur på lydanlegget, med opptak av flaggermuslyd, som skal lokke nattens herskere i nettet.
Vi hører ikke noe som helst. Flaggermusene skriker i ett sett når de suser over myra bak oss og elven foran oss. De bruker ekkolokalisering for å navigere i mørket, og for å finne insekter. Men ultralyden de sender ut, er så høyfrekvent at vårt øre ikke hører den.
Først når forskeren skrur på ultralyddetektoren hører vi ulike klikkelyder. Norges 11 ulike arter har hver sin lyd.
Søting med skarpe tenner
Han lyser ut over elven med lommelykt.
– Nå kommer vannflaggermusen straks. Følg med.
Og så, en gråhvit skapning naermest danser forbi lysstrålen rett over vannflaten på jakt etter insekter. Men den holder seg langt unna nettet.
Like etter avbryter van der Kooij meg midt i et spørsmål.
– Oi, nå passerte en storflaggermus. Drømmen er å få den i nettet i natt. Den er bare fanget en gang før i Norge, den flyr nemlig høy og er veldig rask.
Klokken naermer seg midnatt før den første flaggermusen flyr inn i det myke nettet. Dyrene tar ikke skade selv om de holder høy fart – mellom fem og 14 meter i sekundet. Jeroen van der Kooij lirker den raskt og forsiktig ut. – En nordflaggermus, Europas vakreste, sier han.
Svart med gylne og gule felt. Norges vanligste art, som er funnet helt nord til Finnmark. Overvintrer i steinurer, huler og gamle gruveganger.
Ingen vinge er lik
Van der Kooij måler underarmen. Vekten viser 10,5 gram. Sammen med feltassistentene Rune Sørås og Gunnar Joakim Siljedal fotograferer han vingene i motlys.
– Vi har funnet ut at alle flaggermus har ulikt sene-mønster i vingene. Det er som et fingeravtrykk. Vi holder på å utvikle et dataprogram som kan identifisere individene. Håpet er at vi med den kunnskapen kan laere mer om hvor lenge de lever og hvor