Spander en billett, unngå depresjon!
«Reis deg så han får sitte!» er drepende å høre for en mann i sin beste alder. En som iallfall tror han er i sin beste alder, og som utfordrer denne troen i et naergående møte med et helfigurs speil. Og som deretter må sette seg ned med hodet i hendene mens nesehår og ørebust naermest vokser vilt mellom fingrene hans – iallfall i fantasien.
Denne bestefaren er det Sven Nordin gir oss etter suksessene med Hulemannen og Pappa, også de i samarbeid med Bjarni Thorsson.
Bestefar er også morsom, men det er overraskende lite barnebarn med. De gjør bare noen små gjesteopptredener her og der, mens mannlig resignasjon får ganske stor plass. Her truer visst «Alders Hvile» i naer fremtid, men det lyver jo Nordins fremtoning om.
Bryter tabuer
Så snur han det hele mot slutten med noe vi antar er selvopplevd. Sekvensen hos fastlegen og den etterfølgende diagnosen er det beste her, både som teater og som tabubrytende teateremne, bare overgått av et apotekbesøk på Lillestrøm.
Mange menn kan omgå depresjon ved å spandere på seg en billett til Bestefar.
Kvinnene, som ikke ler så veldig høyt lenger av klassiske betraktninger om hengepupper, tar det gjenkjennende igjen når Nordins underlivserfaringer strømmer ut. De fire kvinnelige legestudentene som får overvaere det hele, er i meste laget, selv for en mann som er vant til å beskues som han.
Nordin med sordin
Manus her er en miks av dikt og personlig drama – må vi iallfall tro. Nordin minnes nydelig og personlig sin far, mens en fars genetiske motstand mot sin datters kjaereste er mer allmenn.
Bryllupstaler har det vaert mange av på scenen gjennom årene, denne er langt fra den beste.
Ellers er det velkjent materiale med gjennomgangsmelodien hvor er og hva heter: Hvor er brillene, nøklene, fjernkontrollen, mobiltelefonen, for ikke å snakke om alle kodene. Hva var det han het igjen, han var enda gift med hun som …
Mye allmenn gjenkjennelse ligger det også i betraktninger omkring hvor stille det blir i heimen når barna flytter ut, enda så mye bråk det var med dem mens de bodde hjemme og måtte kjøres til alt mulig hele tiden.
Morsomt observert er hvordan en bestemor får ny livsglød, nye krefter og lekeglede gjennom barnebarna, mens en bestefar kan oppleve det motsatte – til barnet er blitt gammelt nok til å snakke om døden. Et fint lite møte mellom bestefar og liten dattersønn på en veranda i Syden, gir perspektiv til forestillingen.
Det er slitsomt å eldes, sier Nordin, men det gir òg en viss ro i sjelen.
Spilles til 3. november.