Klimapolitikken står dønn fast i oljesølet

Forrige uke jublet Equinor for enda mer olje da den nye planen for utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet ble presentert. Oljefeltet er gigantisk, vil ha en stor produksjon og enda større utslipp i mange tiår fremover.

Samtidig som vi skal kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 – som er snart – og komme oss til et nullutslippssamfunn så raskt som overhodet mulig, kjører vi altså bånn gass og bygger ut et oljefelt som vil gi utslipp i over 50 år til. Det er paradoksalt og vanvittig.

Etter denne sommeren skjønner flere og flere alvoret i klimaendringene, og mange av oss som skal ta over landet om få år, ønsker oss politisk handling, ikke flere tomme løfter.

Nordmenn er kanskje blitt vekket fra fornektelsen om at Norge ikke kan rammes av klimaendringene, men det ser ut til at Regjeringen og Stortinget fortsatt sover. Oljefesten fortsetter for fullt, og klimapolitikken står dønn fast i oljesølet.

Først når politikerne tar tak i oljeindustrien, tar de ansvar for klimaet. Det har aldri vaert så stor enighet om at vi må komme oss til nullutslippssamfunnet brennkvikt, som etter denne sommeren. Der er det ikke plass til en klimafiendtlig oljeindustri.

Miljøpartiet De Grønne vil aktivt gå inn for å fase ut oljeindustrien gradvis i løpet av de neste 15 årene, ved å litt etter litt skru igjen oljekranen.

Det siste vi bør gjøre er å åpne nye felt. Samtidig må vi satse enormt på fornybare og grønne naeringer. Klimaendringene er her, så hva er det vi venter på?