Minoritetsjenter må beskyttes bedre
VOLD OG NEGATIV SOSIAL KONTROLL av minoritetsjenter er åpenbart et alvorlig problem for dem som rammes. Fenomenet er mye diskutert i sosiale medier, men det finnes begrenset kunnskap på området. Derfor har forskningsinstituttet NOVA fått et oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, der det er blitt bedt om å se ekstra nøye på hva barnevernet gjør for disse jentene. Arbeidet har resultert i rapporten «Sårbarhet og styrke», som ble publisert i går.
I RAPPORTEN GÅR DET FREM at det som regel er foreldrene, eldre søsken eller andre slektninger som utsetter jentene for vold og negativ sosial kontroll. Problemene fanges ofte opp av skolen, som sender en bekymringsmelding til barnevernet. Derfra spriker tilbudet i alle retninger. I mange tilfeller trekker jenta påstandene tilbake når familien kobles inn, og barnevernet trekker seg ut. I tilfellene der en omsorgsovertagelse blir vedtatt, vender jenta ofte tilbake til familien fordi hun savner den og/eller blir presset til det.
Dilemmaene er mange, det er vanskelig å gi jentene tilbudet og omsorgen de trenger, og tiltakene er ofte svakt begrunnet.
RAPPORTEN VISER AT disse sakene, til tross for mange fellestrekk, blir svaert ulikt behandlet. Ofte kontakter barnevernskontoret uformelle eksperter i stedet for å henvende seg til det nasjonale kompetanseteamet, og saksbehandlingen fremstår som inkonsekvent og tilfeldig, avhengig av hvor i landet jenta bor og hvilken saksbehandler hun møter.
Rapportens viktigste anbefaling er derfor å utrede hvordan sterkt begrensende kontroll av ungdommer skal vurderes i lys av barne- vernlovens begreper om omsorgssvikt, og gjøre omsorgsovertagelse enklere også når barnet naermer seg 18 år.
Det er ikke uproblematisk.
DET BIOLOGISKE PRINSIPP, altså at barn skal vokse opp med sine biologiske foreldre, står svaert sterkt i barnevernssaker. Dét er, i tillegg til prinsippet om barnets beste og det mildeste inngreps prinsipp, ett av tre grunnleggende prinsipper i barnevernloven.
I lys av dette kan en omsorgsovertagelse av en ungdom som naermer seg myndighetsalder, ikke sies å vaere et mildt inngrep. Det kan likevel vaere det beste for barnet.
NETTOPP DERFOR ER DET viktig og riktig å gjennomføre en juridisk utredning av hvordan loven skal benyttes på et område der det hersker forvirring. Det er altså ikke snakk om å arbeide for nye lover, men for bedre anvendelse av loven og bedre omsorg for en svaert sårbar gruppe i samfunnet.
Minoritetsjenter har krav på den samme beskyttelsen mot fysisk og psykisk vold som andre barn i Norge.
Det er som regel foreldrene, eldre søsken eller andre slektninger som utsetter jentene for vold og negativ sosial kontroll