I Sverige startet maktkampen etter valget
Svenske partiledere fortsetter å kjempe om makten. Og for å hindre nyvalg.
Da statsminister Stefan Löfven (Socialdemokraterna) bestemte seg for å bli sittende valgkvelden, brøt han med forventningen i Sverige. Det dreier seg ikke bare om forventningen fra de borgerlige partiene, som alle hadde partiledere som jaget på Löfven valgkvelden. Ush, ush, ut med deg, var budskapet fra Ulf Kristersson (Moderaterna), Ebba Busch Thor (Kristdemokraterna), Annie Lööf (Centerpartiet) og Jan Björklund (Liberalerna).
Loven som regulerer hvordan regjeringsskifter skal skje i Sverige, har et forarbeid som slår fast at statsministeren bør trekke seg hvis valget har skapt uklarhet om hvorvidt sittende regjering har støtte i Riksdagen.
Den uklarheten finnes etter søndag. Löfven gikk likevel ikke av.
For han prøver hektisk å bygge en ny, politisk kultur i Sverige, uten blokkene.
Vanskelig sidevalg
De store sosialdemokratiske partiene i Norge og Sverige har ikke veldig lang erfaring med å vaere koalisjonspartier. Koalisjon innebaerer et sidevalg, noe som er krevende for de store, brede partiene. Socialdemokraterna kan velge å gå til venstre eller mot sentrum. Det er bare i Trondheim de kan gjøre begge deler, og selv der tar det slutt en dag. Jonas Gahr Støre (Ap) fikk også merke hva det utløser da han åpnet døren på gløtt for KrF og til og med Venstre. Men sosialdemokrater med ønske om makt vil alltid baere på en drøm om å isolere høyrepartiene ved å knytte sentrum til venstresiden. Det er også Löfvens drøm, og det er den han nå gambler på at skal gå i oppfyllelse. Men da trenger han et sentrum som tar imot ham – at Centerpartiet og Liberalerna skal løsrive seg fra de borgerlige.
Greit valg for SD
Det har ikke de to borgerlige partiene gitt noe signal om at de vil gjøre. Da målingene tydet på at Sverigedemokraterna (SD) kunne bli største parti, var det riktignok flere som snakket om samarbeid på tvers av blokkene for å blokkere SD fra innflytelse. Men SD ble ikke største parti. Det ble ikke nest størst heller. Det havnet på anstendige 17–18 prosent, noe som i seg selv ikke danner grunnlag for total politisk ommøblering i Sverige.
Löfven mot de mørke kreftene
Derfor er det ikke rart at mange reagerer på at Löfven ikke kastet inn håndkleet søndag. Han snakket som om landet var i krise, som om det krever ekstraordinaere vurderinger for å redde Sverige fra mørke krefter. Men det nye flertallet i Riksdagen har gått til valg på å felle ham. Han må regne med å bli felt under statsministeravstemningen 25. september. Men, og det vet Löfven, arbeidet med et alternativ blir ikke lett. Det er ikke slik at alt kan skje, men det er krevende å holde oversikt over alle de alternative vurderingene. Noe som kan skje, er at det ender i nyvalg.
Nyvalg er nederlag
Ikke alle land har en mulighet for nyvalg. Norge er blant dem som ikke har det. Nyvalg er et demokratisk nederlag. Det betyr at de valgte politikerne ikke har klart å sette seg sammen og finne en styringsdyktig løsning for landet. Gitt at det er deres viktigste jobb, er det alvorlig når de svikter i det arbeidet.
I Sverige kan det ende i nyvalg – noe Sverige har styrt unna hittil – hvis ingen klarer å danne noe som minner om en styringsdyktig regjering. Kravene er for så vidt ikke så store; den nye statsministeren må bare tolereres, som svenskene formulerer det, av mange nok i Riksdagen. Det vil si at et flertall ikke stemmer nei på spørsmålet om en person skal bli statsminister. De kan la vaere å stemme.
Men selv det kan bli for vanskelig for de potensielle statsministrene. Det er fullt mulig å overleve en avstemning i Riksdagen, fordi mange nok lar vaere å stemme deg ned, men da bør det eksistere en god plan for veien videre. Den jobber partilederne med nå.
Som en kork på havet
Skulle endelig opptelling slå fast at Alliansen (Moderaterna, Kristdemokraterna, Centerpartiet og Liberalerna) er største blokk, kan den danne regjering og gå videre med å ta støtten fra SD for gitt i mange saker. Blir den mindre enn de rødgrønne, må den få aktiv støtte fra SD – en støtte Centerpartiet og Liberalerna avviser å be om – for at ikke sakene skal flyte rundt som korker i Riksdagen. Det siste opplevde Löfvens svake regjering i forrige periode. Det går jo, Löfven holdt hele perioden. Men det gagner ikke tilliten til det politiske systemet, som preges av uforutsigbarhet, spill og uklare ansvarsforhold.
De svenske partiledere skal dermed kjempe om mer enn makten de neste ukene. De skal kjempe for å vise velgerne at de har et politisk system som er forståelig og rimelig, et som gir dem regjeringer med legitimitet blant mange nok velgere.
Det er ingen selvfølge at de klarer det.
Se også side 6, 7 og 8.