Røvertidsskrifter og etablerte forskeres veiledningsansvar

Det store presset som hviler på unge forskere for å publisere vitenskapelige arbeider, har i det siste med rette blitt fremhevet av flere. Skal man få best mulig uttelling rent karrieremessig, er det viktig at man publiserer i de best mulige tidsskrifter. Dette er viktig for alle, men spesielt viktig er dette for unge og ennå ikke godt kjente forskere. Det er ved å publisere gode forskningsbidrag i gode, seriøse fagtidsskrifter og på gode, seriøse forlag med solid kvalitetssikring av det som publiseres, at man blir sett av fagfeller og dermed bidrar til å bringe fagfeltet videre – og får en rettmessig anerkjennelse.

Fristende tilbud fra useriøse

Dessverre er det mange useriøse tidsskrifter og forlag som bombarderer oss forskere med tilbud. De frister med Open Access og rask publisering. Det er klart fristende å takke ja til dette, men disse tidsskriftene og forlagene svekker karrieremuligheter om de publiserer faglige bidrag som ikke har gjennomgått en skikkelig kvalitetssikring av fagkollegaer – såkalt fagfelleevaluering.

Det påligger oss etablerte, aktive forskere med god kjennskap til de ulike publiseringskanaler et stort ansvar med hensyn til å gi råd til unge forskertalenter. Og er de unge usikre, bør de spørre en aktiv forsker som lenge har vaert i gamet. Gode fagmiljøer med god interaksjon mellom etablerte og yngre forskere bygger generelt sett opp en god kultur hvor man ikke bare blir god til å forske, men også hjelper og laerer hverandre egenskaper som å navigere i publiseringsjungelen.