Bør vi alle bli vegetarianere?
Kjøttforbruket er i gjennomsnitt 77 kilo kjøtt pr. person pr. år. Er det noe vi bør ha dårlig samvittighet for?
Myndighetene bør legge til rette for et mer plantebasert kosthold, og landbruket og matvareindustrien bør satse mer på dyrking og utvikling av sunne plantebaserte produkter.
Selv om store undersøkelser har vist at vegetarianere har bedre helse enn andre, finnes det studier som nyanserer bildet.
Kjøttforbruket i Norge er i gjennomsnitt 77 kilo kjøtt pr. person pr. år. Er det noe vi bør ha dårlig samvittighet for? Bør vi alle bli vegetarianere eller veganere for å bedre helsen vår? Frukt, baer, grønnsaker og grove kornprodukter er sunne matvarer proppfulle av vitaminer, mineraler, kostfiber og antioksidanter. Forskning har vist at vegetarianere ofte lever lenger enn kjøttetere. Vegetarianere har mindre risiko for å få hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft og er i mindre grad overvektige.
Alle de negative sidene
Et høyt inntak av rødt kjøtt og ulike kjøttprodukter har vist seg å øke risiko for tarmkreft. Animalske produkter gir også mye mettet fett som kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det er en rekke utfordringer knyttet til produksjon av både kjøtt og fisk. Kjøttproduksjon er estimert til å stå for om lag 15 prosent av verdens klimagassutslipp. Store deler av dyrkbar jord går med til å dyrke soya og mais som benyttes til å fôre dyr og fisk. Det blir også satt spørsmålstegn ved etikken rundt husdyrhold.
Med alle disse negative sidene ved produksjon av animalske produkter, kan man spørre: ville det ikke vaere bedre om alle ble vegetarianere (som ikke spiser kjøtt eller fisk, men gjerne meieriprodukter og egg) eller veganere (som utelater alle animalske produkter)?
Ikke all plantekost er sunn
Så enkelt er det ikke. Selv om store undersøkelser har vist at vegetarianere har bedre helse enn andre, så har det de senere årene kommet studier som nyanserer bildet.
Det er nemlig ikke all plantekost som er sunn. Flere nye, store studier fra USA som har fulgt mange hundre tusen menn og kvinner over tid, har funnet at de som spiste mest av det som ble definert som «sunn plantekost» (fullkorn, frukt og grønnsaker, bønner, linser og nøtter), hadde redusert risiko for tidlig død. De som spiste mye av «usunn plantekost» (søte drikker/juice, fine bakervarer, potetprodukter, godterier), hadde like høy risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes sammenlignet med dem som spiste lite plantemat og mye kjøtt.
Det er altså minst like viktig å øke inntaket av frukt, grønnsaker, fullkorn og belgvekster som å redusere inntaket av kjøtt. Å utelate kjøtt til fordel for pasta, chips og loff vil gi dårlig helse og mangel på naeringsstoffer.
For lite vitamin B12 og jod
Både animalske og vegetabilske matvarer bidrar med viktige naeringsstoffer, men mengdeforholdet kan vaere forskjellig. En stor undersøkelse fra Oxford, viste at
Selv om store undersøkelser har vist at vegetarianere har bedre helse enn andre, finnes det studier som nyanserer bildet.
Kjøttforbruket i Norge er i gjennomsnitt 77 kilo kjøtt pr. person pr. år. Er det noe vi bør ha dårlig samvittighet for? Bør vi alle bli vegetarianere eller veganere for å bedre helsen vår? Frukt, baer, grønnsaker og grove kornprodukter er sunne matvarer proppfulle av vitaminer, mineraler, kostfiber og antioksidanter. Forskning har vist at vegetarianere ofte lever lenger enn kjøttetere. Vegetarianere har mindre risiko for å få hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft og er i mindre grad overvektige.
Alle de negative sidene
Et høyt inntak av rødt kjøtt og ulike kjøttprodukter har vist seg å øke risiko for tarmkreft. Animalske produkter gir også mye mettet fett som kan gi økt risiko for hjerteog karsykdom. Det er en rekke utfordringer knyttet til produksjon av både kjøtt og fisk. Kjøttproduksjon er estimert til å stå for om lag 15 prosent av verdens klimagassutslipp. Store deler av dyrkbar jord går med til å dyrke soya og mais som benyttes til å fôre dyr og fisk. Det blir også satt spørsmålstegn ved etikken rundt husdyrhold.
Med alle disse negative sidene ved produksjon av animalske produkter, kan man spørre: ville det ikke vaere bedre om alle ble vegetarianere (som ikke spiser kjøtt eller fisk, men gjerne meieriprodukter og egg) eller veganere (som utelater alle animalske produkter)?
Ikke all plantekost er sunn
Så enkelt er det ikke. Selv om store undersøkelser har vist at vegetarianere har bedre helse enn andre, så har det de senere årene kommet studier som nyanserer bildet.
Det er nemlig ikke all plantekost som er sunn. Flere nye, store studier fra USA som har fulgt mange hundre tusen menn og kvinner over tid, har funnet at de som spiste mest av det som ble definert som «sunn plantekost» (fullkorn, frukt og grønnsaker, bønner, linser og nøtter), hadde redusert risiko for tidlig død. De som spiste mye av «usunn plantekost» (søte drikker/juice, fine bakervarer, potetprodukter, godterier), hadde like høy risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes sammenlignet med dem som spiste lite plantemat og mye kjøtt.
Det er altså minst like viktig å øke inntaket av frukt, grønnsaker, fullkorn og belgvekster som å redusere inntaket av kjøtt. Å utelate kjøtt til fordel for pasta, chips og loff vil gi dårlig helse og mangel på naeringsstoffer.
For lite vitamin B12 og jod
Både animalske og vegetabilske matvarer bidrar med viktige naeringsstoffer, men mengdeforholdet kan vaere forskjellig. En stor undersøkelse fra Oxford, viste at de som ikke var vegetarianere, hadde høyere inntak av mettet fett, protein, vitaminene B1, B12 og D, sink og jod sammenlignet med veganer. Veganerne hadde på sin side høyest inntak av flerumettede fettsyrer, kostfiber, vitamin C og E, folsyre, magnesium og kobber. Veganerne hadde stor risiko for å få i seg for lite vitamin B12 og jod, som begge er viktige naeringsstoffer hvor mangel kan ha alvorlige konsekvenser.
De fleste i Norge vil kunne få bedre helse på lang sikt ved å leg-
Les mer på nett
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere fra hele landet bidrar med artikler, debatt og essays.
Du kan lese en rekke aktuelle artikler på ap.no/viten
Vil du skrive for Viten?
Vi søker forskere og akademikere innen alle fagfelt som vil skrive om egen forskning eller formidle aktuelt vitenskapsstoff. Kontakt Jeanette Sjøberg, js@aftenposten.no