Felles innvandrerfront mot sosial kontroll
Etter nesten 50 år i Norge ønsker flere minoritetsgrupper å ta et oppgjør med den delen av kulturen som fremmer sosial kontroll. «Alia» opplevde marerittet etter bryllupet.
De var kjaerester og giftet seg i 2015. Da hun flyttet til ektemannens storfamilie, kom sjokket:
– De hadde ønsket at sønnen skulle gifte seg med en kusine fra deres hjemland. De ville overhodet ikke akseptere meg, sier «Alia».
Hun er vokst opp i en asiatisk familie i Norge. Ektemannen og hans familie bor i England. Derfor visste hun ikke saerlig mye om svigerfamilien før hun flyttet inn til dem, noe som er tradisjon i deres kultur.
– Det var ni personer i husstanden. De forventet at jeg sto opp klokken 07 og lagde frokost til alle. Deretter skulle jeg rydde huset og lage middag. Våknet jeg klokken 09, så var det for sent. Familien likte ikke at mannen min tok meg med ut på middag eller kjøpte gaver til meg, forteller «Alia».
Av hensyn til sin familie og jobb ønsker hun å vaere anonym.
Ga opp ekteskapet
«Alia» begynte på nettstudier, men ga opp på grunn av tidspress og psykologisk press. Etter tre måneder ble ektemannen bedt om å velge mellom familien og kona.
– Da flyttet vi ut av storfamiliens hus, men situasjonen ble bare verre. Mannen min ble invitert på bursdager og høytider, men jeg fikk ikke lov til å vaere med. Jeg ble forsøkt presset ut fordi jeg ikke ville tilpasse meg dem, sier «Alia».
Ekteskapet varte i ett år. Hun er nå tilbake i Norge og har fullført utdannelsen. «Alia» har fått en jobb der hun selv arbeider for å forebygge sosial kontroll.
– I dag vet jeg at hverdagen for flere minoritetskvinner er preget av omfattende kontroll. Flere av dem som flytter til Norge, får ikke gå på norskkurs, ha venner eller gå ut som de vil. Det er viktig for meg å bevisstgjøre dem på at det er de selv som bestemmer, sier «Alia».
– Mer utbredt enn vi trodde
I kveld arrangerer Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo (RIO) konferanse på Oslo Met der temaer som vold, ekstremisme, negativ sosial kontroll og utenforskap står på dagsordenen.
Rådet representerer alle de nesten 300 innvandrerorganisasjonene som er registrert i Oslo, og er et rådgivende organ for byrådet i spørsmål om mangfold og integrering.
– Problemet med negativ sosial kontroll er mer utbredt enn det vi har vaert klar over. Det gjelder også flere kulturer. Vi ønsker mer åpenhet om dette temaet som blir ansett som tabu i flere kulturer. Derfor arrangerer vi konferansen, sier Samina Tagge.
Hun representerer Asia i rådet og er prosjektleder for konferansen. I sin ungdom opplevde hun selv sosial kontroll: I tenårene ble hun sendt tilbake til Pakistan fordi storfamilien var redd for at hun skulle bli «for norsk».
– Faren min var under stort press. Da han besøkte meg etter et halvt år, forsto han at det ikke var noen god løsning. Han valgte å stå imot presset og tok meg med tilbake til Norge, minnes Tagge.
Gjelder også nordmenn
51-åringen er nå daglig leder i Kulturkonsulenten, som jobber tett med barnevernet og andre etater i saker som blant annet gjelder vold, sosial kontroll og tvangsekteskap. Hun kjenner også til saker der nordmenn er involvert.
– Endel kvinner som kommer
fra Thailand til Norge etter å ha giftet seg med etniske nordmenn, må leve på ektemannens nåde. Jeg kjenner til saker der kvinner ikke får gå på norskkurs og er helt avhengig av mannen for å klare seg, sier Tagge.
Edith Stylo fra Polen sitter også i rådet. Hun er opptatt av at mange kvinner fra Øst-Europa er avhengig av ektemannens inntekt. Derfor kan de lett komme i en situasjon der de kontrolleres.
Må ta eierskap til problemene
Tagge understreker at det blir feil å si at negativ sosial kontroll er et problem i alle minoritetshjem: Mange familier er bevisst dette, men som regel tar det noen år i Norge før man kommer dit.
Det viktigste for RIO er å bevisstgjøre foreldrene, få dem ut i samfunnet og vise dem hvordan man lever i Norge i 2018.
– Minoritetene må ta større eierskap til disse problemene istedenfor å vente på at majoritetssamfunnet tar det opp, er den klare beskjeden fra Tagge.
Også positive rollemodeller
De fire rådsmedlemmene Aftenposten møter, understreker at det også finnes positive roller i flere minoritetsmiljøer, men at disse drukner i negative historier.
– Vi må bli flinkere til å vise positive rollemodeller. Ved å vise positive rollemodeller kan vi vise de unge at det går an å lykkes, sier Tagge.
Shervin Najafpour er etnisk søraserbajdsjansk tyrker og representerer Midtøsten i RIO. Hun er født i Norge og kommer fra en liberal familie, men vet om flere som opplever sosial kontroll.
– Selv om mange av oss er født og oppvokst i Norge og lever et ganske norsk liv utenfor hjemmet, så er det slik at flere lever et annet liv preget av sosial kontroll bak lukkede dører. Hvis det er flere generasjoner i familien, vil besteforeldre gjerne overføre sin levemåte til de yngste. Da oppstår det ofte problemer, sier Najafpour.
Utenforskap
Også utenforskap og ungdomskriminalitet blir et tema på Oslo Met i dag. Nasir Ali har de siste årene jobbet med forebyggende arbeid med unge gutter og er bekymret over at mange ikke føler seg som en del av storsamfunnet.
– Mange unge minoritetsmenn som faller ut av samfunnet, stoler ikke på andre enn personer i sin egen krets. Det kan vaere familien eller andre med påvirkningskraft. De blir sårbare for ytre kontroll, sier Ali.
Han er redd for at denne gruppen kan bli radikalisert.
– Et tegn på det kan vaere at de ikke føler seg som en del av samfunnet. Det blir en «oss»-og-«dem»mentalitet der «dem» er de norske. Her trengs det langsiktig arbeid for å få dem til å bli en del av samfunnet, sier Ali.
Får ros fra politiet
Politiinspektør Nina Karstensen Bjørlo er leder for forebygging i Sør-Øst politidistrikt. I tre år jobbet hun som integreringsrådgiver ved Norges ambassade i Islamabad. Hun roser minoritetene for å sette temaet på dagsordenen.
– Vi må jobbe sammen for å nå ut til de forskjellige miljøene og erkjenne at dette er et problem som berører mange, sier Karstensen Bjørlo, som skal representere politiet på konferansen.
– Hvordan kan samfunnet oppdage at det foregår sosial kontroll?
– Det offentlige må skaffe tillit i miljøene for å forebygge på best mulig måte. Vi må ha kunnskap og fenomenforståelse. Altfor ofte kommer politiet for sent inn i saker som viser seg å vaere av grov karakter, der både fysisk og psykisk vold er utøvet over tid.