Fritt skolevalg kan stå for fall i Oslo
Nå starter byrådet i Oslo jakten på andre inntaksmodeller.
Siden 2009 har karakterene alene avgjort hvem som kommer inn på de mest populaere videregående skolene i Oslo. Det kan det bli slutt på.
Kritikerne kaller det gjerne karakterbasert opptak. Tilhengerne omtaler det somfritt skolevalg. Poenget er at det kun er karakterer som avgjør hvilken videregående skole elevene kommer inn på.
Årets tall viser igjen at det er store forskjeller mellom skolene i Oslo. Mens elevene som begynte på studiespesialisering på Elvebakken hadde et snitt fra ungdomsskolen på 5,4, var snittene på Hersleb og Ulsrud 3,2.
Årets Elvebakken-snitt er det høyeste Utdanningsetaten har sett siden de begynte å beregne gjennomsnittlig inntakspoengsum i 2015/2016.
Nå setter byrådet ned et utvalg som skal vurdere andre inntaksmodeller og levere en innstilling innen 15. januar 2020.
Enkelte rammes hardt
I utvalgets mandat skriver byrådet at kombinasjonen av fritt skolevalg og såkalt stykkprisfinansiering, altså at skolene får penger pr. elev, rammer hardt på enkelte skoler.
«Dette fører til store klasser med mange elever med svaert lavt karaktersnitt, ofte med store sosiale problemer, som har stort behov for tilrettelegging», står det.
Det er ikke bestemt hvem som skal sitte i utvalget.
Modellene skal blant annet vurderes ut fra elevenes valgfrihet og i hvilken grad de bidrar til en mer mangfoldig elevsammensetning når det gjelder karakterer, levekår og kjønn. De skal også bidra til å minske presset hos ungdom om å komme inn på de mest populaere skolene. Man har tidligere hatt modeller hvor også geografi spiller en rolle.
Mangler gode alternativer
Selv om skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) er kritisk til dages modell, avviser hun at det på forhånd er gitt at hun vil vrake den.
– Det er viktig at det blir en reell prosess i utvalget og derfor er det klokt å ikke konkludere på forhånd.
Byråden sier Oslo er i en saerstilling i Norge når det gjelder videregående skole.
– Vi har stor variasjon i skoletilbudet, korte avstander og segregert bosetting. I denne situasjonen mangler vi kunnskap om mulige alternative inntaksmodeller som vil fungere godt i byen. Det er dette utvalget skal bidra til.
Diskusjoner internt i Ap
Høyre, Frp og Venstre har vaert de sterkeste tilhengerne av karakterbasert opptak, men også Ap, MDG og KrF har gått inn for dette i nåvaerende periode (2015–2019).
KrF har tidligere vaert kritisk, og gruppeleder Erik Lunde regner med at det blir ny debatt når nytt program skal behandles. Miljøpartiet De Grønne er også åpne for å vurdere saken fremover, ifølge gruppeleder Harald Nissen.
Leder av Oslo Ap, Frode Jacobsen, har ingen problemer med å innrømme at det er delte meninger om saken i partiet.
– Vi har diskutert dette lenge, og jeg har ikke sett at det har kommet forslag om bedre modeller. Derfor er vi positive til at det settes ned et utvalg som forhåpentligvis kan komme med forslag som kan diskuteres.
– Ser du for deg en variant av et geografisk opptak?
– Jeg ser ikke for meg noe som helst. Jeg ser for meg at utvalget kommer opp med gode alternativer.
Høyres utdanningspolitiske talsperson i bystyret, Saida Begum, reagerer på at utvalgets konklusjon ikke vil vaere klar før etter valget.
– Jeg synes det er veldig rart å gå til valg på at man ikke vet hva man vil. Dessverre ønsker hverken SV eller Ap å debattere hva de ser for seg som alternativ til dagens ord-
ning, skriver Begum i en e-post.
Hun mener det er et feilspor å skrote fritt skolevalg.
– Det vil alltid vaere slik at noen skoler er mer populaere enn andre. Da må vi som politikere konsentrere oss om å legge til rette for at skoler med få søkere, eller mange elever med lavt snitt, får mulighet til å snu trenden. Det kan vi oppnå ved å justere finansieringsmodellen, for eksempel ved at skoler som får elever med lavt snitt til å fullføre, belønnes økonomisk.
– Pinlig for Høyre-folk
Byråden svarer slik på kritikken fra Høyre:
– Høyre beviser med dette at de driver skolepolitikk basert på ideologi, ikke kunnskap. Jeg begriper ikke at man kan vaere kritisk til en skikkelig kunnskapsinnhenting som grunnlag for skolepolitiske avgjørelser. Jeg tenker at dette må vaere pinlig for Høyre-folk.
– Er det ikke uheldig for velgerne at dette spørsmålet forblir uavklart?
– Det forblir ikke uavklart, men vi vil ikke fatte en så viktig beslutning på sviktende grunnlag. Derfor er det eneste ansvarlige å sikre tid til å gjøre et godt grunnlagsarbeid, svarer Thorkildsen.