Slapp av, internett overlever nok
Noen mener at EU har drept internett. Jeg mener at EU har gitt europeisk kultur livslysten tilbake.
Youtube er verdens største musikkstrømmetjeneste. Likevel var norske artisters inntekter fra salg av vinylplater i fjor mer enn dobbelt så stort som inntektene fra Youtube, ifølge bransjestatistikken fra IFPI. Smak litt på den. Dét sier en del om hvorfor EU-parlamentet i går vedtok det såkalte copyright-direktivet.
Google fail
Det er fristende å google synonymer til «fånyttes» for å finne passende beskrivelser av Googles lobbyråkjør mot EU-parlamentet i forkant av avgjørelsen.
Mer enn 300 millioner kroner har selskapet svidd av for å unngå endringer i copyright-loven, ifølge musikkbransjeorganisasjonen UK Music.
Årsaken til at Google har drevet så intens lobbyvirksomhet, er at den digitale økonomien tjener formidlerne av kultur – altså Youtube, Facebook med flere – enormt mye bedre enn dem som faktisk lagerkulturopplevelsene.
Teknologikjempene kaller seg plattformer og publiserer ikkeinnholdselv. Men de tjener svimlende summer i annonseinntekter fordi de har mye trafikk på sidene sine – trafikk som drives av innholdet som er publisert der.
Svaert forenklet: Youtube og de andre plattformenes gullkantede forretnings modellbygger på ikke å betalefilmskapere og musikere det de ville f åttien mer rettferdig verden. Inntil videre gjør de også det med loven i hånd. Google og Youtube eies begge av moderselskapet Alphabet, forresten. Så det er ingen tvil om motivet for å bruke gigantsummer på lobbyvirksomhet.
Når det er sagt, direktivet har mange motstandere utenfor disse selskapene også, saerlig blant politikere, akademikere og teknologer, som er oppriktig og legitimt bekymret av mer ideologiske årsaker.
Sensur, lenkeskatt og opplasting s filter
Endringene innebaerer at selskaper som Google, Youtube og Facebook i fremtiden vil vaere ansvarlige for at innholdet de tilbyr brukerne sine, er publisert i tråd med opphavsrettslige regler. I dag er det den som laster opp innhold som er ansvarlig f ordet. Motstanderne av copyrightdirektivet frykter at direktivet vil fungere som en sensurmaskin, og hindre kreativ deling og åpent nett. Derav spådommene om internetts død. Men kritikerne glemmer et par ting.
I den forbløffende lite omdiskuterte artikkel 2 ligger unntak og tilpasninger som skal hindre disse uønskede effektene.
For eksempel skal direktivet gjelde plattformer som har som hovedoppgave å lagre og dele opphavsbeskyttet innhold. Det er med andre ord ikke Wikipedia, bloggere og småfisk EU er ute etter. Det er ruggene.
Tar vare på brukerne
EUs overvåkingsorgan European Data Protection Supervisor (EDPS) presenterte i sommer en rapport der det vurderte hvorvidt direktivet vil få negative konsekvenser for brukernes personvern. EDPS applauderte kravet til medlemsnasjonene om «å sikre en balanse mellom brukernes rettigheter og rettighetshavernes rettigheter».
Også på andre områder er direktivet utformet og spisset slik at det ikke skal ramme brukerne, men hindre de store, internasjonale teknologiselskapene i å tjene store penger på å distribuere innhold fra kunstnere og andre rettighetshavere – uten at det kommer kunstnerne til gode. For til syvende og sist er det du som konsument og borger som taper på dette ranet.
Det koster penger å utvikle en karriere, enten det dreier seg om en forfatter, komponist, dramatiker, fotograf eller musiker. Rundt dem står det forlag, plateselskaper, agenter, bokhandlere, gallerier, frivillige organisasjoner og Gud vet hva. Det er et helt økosystem som sørger for at gode filmer, album og bøker når frem til oss kulturkonsumenter. Tappes dette økosystemet for penger, vil viljen til å investere i talentutvikling, langsiktige forpliktelser og hardt arbeid svekkes. Det vil i sin tur gi et svakere kulturtilbud.
Nå venter tilpasningene
Vedtaket i EU-parlamentet i går markerte egentlig bare startskuddet for forhandlingene om ordlyden i hver enkelt EU-nasjon, inkludert Norge. Bekymringene om innskrenkninger i ytringsfriheten må få en helt sentral plass i disse forhandlingene, det samme må bekymringene for det åpne, frie nettet og fri flyt av informasjon og kunnskap.
Alt tyder på at det lar seg løse – og at den digitale revolusjonen snart er kommet så langt at det kan bli mulig for en musiker å tjene like mye penger på verdens største musikkstrømmetjeneste som på vinylplater.
Se også side 58