Vil ha mer skjønn fra Riksrevisjonen
Svein Harberg (H), første nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, mener Riksrevisjonens rapporter er «krevende».
– Jeg synes vi skal ta et initiativ i komiteen om hva vi vil ta opp med Riksrevisjonen med hensyn til formen på rapportene. Det er naturlig å ha en gjennomtenkning i løpet av vinteren av hvordan Riksrevisjonen leverer, sier han.
Harberg understreker at det ikke er misnøye med Riksrevisjonens knallharde kritikk av Regjeringen for manglende oppfølging av Stortingets vedtak om sikring av sårbare bygg og tjenester som ligger bak.
Det er flere saker over lengre tid som gjør at behovet har meldt seg, ifølge Harberg:
– Vi må se på intensjonen bak Stortingets bestilling til Riksrevisjonen.
– Det er naturlig å se gjennom at vi får de resultatene vi vil ha.
Som eksempler nevner han den kritiske rapporten om akuttplassering i barnevern. Der var målet å vurdere i hvilken grad Bufetat overholdt bistandsplikten overfor kommunene i akuttsaker i samsvar med barnas beste og Stortingets vedtak og forutsetninger.
«Ikke fullført»
Et ferskere eksempel er Riksrevisjonens oppsummering av objektsikring:
«Tre år etter tidsfristen som Stortinget har fastsatt, senest innen 1. januar 2015, er grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret fortsatt mangelfull.»
– Hvis 70–80 prosent av sikringen er på plass, er det litt krevende når du får rapport om at arbeidet er «ikke fullført». Så spør vi Riksrevisjonen: Har dere sett på bakgrunnen for vedtaket? Nei, det har vi ikke. Vi reviderer bare, lyder svaret, ifølge Harberg.
Han ønsker derfor en diskusjon om hvilke begrep og kriterier Riksrevisjonen skal bruke i kontrollen:
– Spørsmålet er om de skal be- nytte revisorbegrepene «fullført» og «ikke fullført». Eller om det bør vaere en mer skjønnsmessig revisjon hvor man også tar hensyn til intensjonen bak vedtakene.
– Vår oppgave er å rydde opp
Han trekker også frem Riksrevisjonens påstand om at Justis- og beredskapsdepartementet har «manglende felles forståelse av objektsikringsinstruksen».
– Høringen avdekket at ingen i politiet eller Forsvaret har opplevd forskjellig forståelse. Det har vaert uenighet om behovet for oppdatering av instruksen. I rapporten er det blitt til at det ikke er felles forståelse av instruksen, sier han.
– Overdriver Riksrevisjonen?
– Vår oppgave er å rydde opp. Det må vaere krevende for Riksrevisjonen å gå inn i disse tingene.
– Er dette et svar fra regjeringspartier som føler seg forfulgt og plaget av Riksrevisjonen?
– Nei, overhodet ikke. Jeg er i kontroll- og konstitusjonskomiteen for å utøve kontroll. Har Regjeringen gjort noe som ikke er bra, så skal det påpekes.
Ap: I all hovedsak fornøyd
Kontrollkomiteens leder Dag Terje Andersen (Ap) sier at Riksrevisjonen ikke skal revidere ut fra «skjønn» eller egne kriterier, men ut fra Stortingets vedtak og loven.
– I all hovedsak synes jeg at Riks- revisjonen fungerer på en god måte. Riksrevisjonen velger ikke kriteriene de reviderer etter. De forholder seg til Stortingets vedtak. Som Riksrevisjonen selv sier: De har ikke noen mening om hvordan objektsikringen skal vaere. De reviderer ut fra hvordan Stortinget har sagt at objektsikringen skal vaere, sier han.
Andersen synes Stortinget får interessante og relevante rapporter fra Riksrevisjonen.
– Jeg vil ikke legge inn «skjønn» i Riksrevisjonens arbeid, sier han.
Når det gjelder påstanden om at 80 prosent måloppnåelse reduseres til null med Riksrevisjonens stempel «Ikke fullført», sier Andersen: – Nyansene kommer frem i den ikke-offentlige delen av revisjonsrapporten.
– Det er riktig, men da skal du lese godt. Det etterlatte inntrykket er null uansett, svarer Harberg.
Med objektsikring menes både grunnsikring av skjermingsverdige objekter, og sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av styrker fra politiet og Forsvaret ved Heimevernet.