– Vedtaket er nok fattet av gamle menn som ikke forstår internett
Hensikten med vedtaket er å hindre at de største nettsidene, som Google, Youtube og Facebook, sitter igjen med alle inntektene som genereres på nett.
Direktivet, som ble vedtatt i plenum i EU-parlamentet i går etter at beslutningen ble utsatt i juli, er i utgangspunktet ment å sikre at de som står bak verkene, faktisk får betalt når fotografier, videoer, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet.
Teknologibransjen har advart mot at de nye reglene kan føre til massiv sensur.
– Dette vedtaket innebaerer døden for internett som vi kjenner det i dag, tvitrer Fredrick Federley, som sitter i EU-parlamentet for det svenske Centerpartiet.
Skal også gjelde Norge
Det nye direktivet blir nå gjenstand for kompromissforhandlinger mellom EU-landene og EU-kommisjonen, og det endelige resultatet er ikke klart. Direktivet skal i utgangspunktet også gjelde i Norge. Norske myndigheter har ikke hatt noen vesentlige innsigelser.
Tirsdag skrev Aftenposten at de ti mest populaere låtene til Årets Spellemann-vinner Astrid S tilsammen er sett 43 millioner ganger på Youtube. Hadde hun blitt betalt det samme for Youtube-avspillinger som hun blir av Spotify, ville det gitt henne en inntekt på 1,7 millioner kroner.
EDiMA, en bransjeorganisasjon som representerer selskaper som Amazon, Apple, Facebook og Go- ogle, har hevdet at de nye reglene vil «ødelegge internett» slik vi kjenner det i dag. Samtidig kjemper flere i motsatt retning.
– Vi burde ikke akseptere en verden der en håndfull multinasjonale selskaper tar størsteparten av verdien av det arbeidet som er gjort av andre, heter det i et notat underskrevet av åtte kulturministre, blant dem Frankrikes Françoise Nyssen og Spanias José Guirao Cabrera, ifølge nyhetsbyrået AFP.
– Strengere regulering
Marius Karlsen, daglig leder i Helt Digital, er ikke overrasket over EUvedtaket.
– Dette speiler en situasjon der EU går i front. Jeg tror det er helt nødvendig å ta grep for ikke å miste kontrollen. Giganter som Google og Facebook tjener absurd mye penger. Vi trenger strengere regulering, sier Karlsen.
Han mener det er unødvendig å svartmale situasjonen og at det fortsatt gjenstår å se hva detaljene i vedtaket innebaerer. Han ser positivt på at mediehus kan få muligheten til å inngå avtaler med nettgigantene om bruk av innhold.
Ansvarlig redaktør Erik Waatland i Medier24 er kritisk til vedtaket.
– Jeg tenker at dette er et gufs fra fortiden, og minner om noe som kunne vaert foreslått på 90-tallet. Vedtaket er nok fattet av gamle menn som ikke forstår internett, sier Waatland til Aftenposten
Han deler frykten til mange av kritikerne: At man må betale for seg dersom man skal lenke til redaksjonelt innhold.
Waatland mener direktivet vil begrense ytringsfriheten.
– En vesentlig del av internett handler om å spre meninger og sørge for at et mangfold av ytringer kommer til ordet. Her bidrar ikke EU akkurat til en sterkere ytringsfrihet i Europa, sier Waatland.
Kommunikasjonssjef Willy Martinsen i rettighetsorganisasjonen TONO kaller vedtaket en viktig seier. Han mener det hittil ikke har vaert orden i den digitale musikkøkonomien.
– Millioner av avspillinger på Youtube betyr lite i rene penger for artister og låtskrivere. Med dette vedtaket kan de tjene penger på en helt ny måte, sier Martinsen.
Kommentar, side 3, del 1