Demokratiets fremtid

At det er blitt flere demokratier etter Den kalde krigen, er ikke så overraskende. Det foruroligende er utviklingen det siste tiåret.

Fagdirektør Morten Eikeland hevder i Aftenposten 27. august at jeg tar feil når jeg sier at det liberale demokratiet slik vi kjenner det, er truet. Eikeland peker på tall fra Senter for Systematisk Fred som viser at det i 2016 var 77 flere demokratier enn i 1985, altså fem år før murens fall. Søk noe videre, sier jeg til Eikland. Freedom House, den kanskje fremste indeksen på feltet, skriver følgende om sine tall fra 2017: «Democracy faced its most serious crisis in decades in 2017.»

Her er noen av deres funn: • Antall mennesker som lever i frihet var i 2017 på det laveste på flere tiår. Freedom House går så langt som å si at 2017 markerte et kriseår for demokratiet, nettopp fordi de allerede nevnte baerebjelker er under stadig sterkere angrep.

• I 2017 ble politiske og sivile rettigheter svekket i hele 71 land. Bare i 35 land ble de styrket.

• Også i USA, tradisjonelt sett et demokratiets fyrtårn, er det registrert en svekkelse av politiske og sivile rettigheter.

• I løpet av en 12-årsperiode har 113 land opplevd en netto svekkelse, mens bare 62 land har opplevd en styrking av demokratiet.

Dette viser et ganske annet bilde enn det Eikeland tegner opp. Vi er ikke i en krise, men noe bekymring bør vi faktisk koste på oss.