Folkekirke for de troløse

De rødgrønnes ønske om å sikre Den norske kirkes privilegerte posisjon som folkekirke, er uttrykk for en farlig identitetspolitisk tenkning.

kirke har som folkekirke», sa Hadia Tajik (Ap) til Vårt Land for litt siden. Bakgrunnen var den nye regjeringsplattformens vektlegging av likebehandling på livssynsfeltet.

I et felles utspill tok de tre rødgrønne nestlederne til orde for å sikre Den norske kirkes saerstilling. «Vi må finne fram til prinsipper og en finansieringsordning som ikke bare tar høyde for, men bevarer og bygger opp om dens posisjon», presiserte Tajik.

På tvers av liberal utvikling

De rødgrønne partiene er altså villige til å svekke det menneskerettslige prinsippet om likebehandling for å redde en folkekirke folket selv vender ryggen.

Dåpstallene har de siste årene gått kraftig ned, og stadig flere kirker står tomme. Lite tyder på at utviklingen vil snu: Blant nordmenn under 40 år gir over halvparten uttrykk for å vaere ikketroende.

Bruk av statsmakt for å sikre en kirkes privilegerte posisjon går utvilsomt på tvers av en liberal og demokratisk utvikling. Hvordan begrunner de rødgrønne et slikt veivalg?

Tajik svarer med et ordspill: «Du kan ikke telle deg til alt som teller.» Videre hevder hun at tomme kirkebenker ikke sier noe om hvor viktig eller uviktig kirken er for folk. Selv kjente hun på dette etter terroren 22. juli, hvor hun og mange av hennes partifeller fant det naturlig å søke seg til kirken.

Dette lyder som et ekko fra vårens Kirkemøte, der kirkens øverste menn og kvinner gjentok fortellingen om at kirken