Liv Stray Laudal

Det er bedre å vaere enn å synes, sa romerne. Ved å vaere enestående til stede i mange menneskers liv, blir man både synlig og dypt respektert. Et slikt menneske var Liv Stray Laudal. Nå er hennes tids telleverk stoppet, Liv døde 4. september, 86 år gammel. Vi arbeidet naert med henne i Rikshospitalet og ble kjent med kjernematerialet i hennes helstøpte karakter.

Livs far var offiser og sentral i forsvaret av Norge i 1940. Familien måtte flykte under pågående krigshandlinger i aprildagene. Faren fortsatte som leder av motstandsarbeid på Sørlandet, ble arrestert og henrettet i 1944. Derved måtte de alle betale den høyeste pris for hans djerve og kompromissløse innsats. I Livs tilnaerming til pasientene gikk disse egenskaper igjen: ro og ansvarlighet, årvåkenhet og beslutningsevne.

Hun ble en av de tidlige og sentrale aktører i norsk anestesi. Etter turnustjeneste og praksis fra medisin og kirurgi begynte hun i 1960 med anestesi ved Rikshospitalet. Der var hun uten avbrudd i 40 år. I 1966 ble Liv spesiallege i nevrokirurgisk anestesi. I denneførstetiden bidro hun dessuten vesentlig i den daglige styringen av Anestesiavdelingen.

Liv var en spydspiss for anestesiens faglige utvikling og ekspansjon. Hennes arbeid var alltid gjennomsyret av høy kompetanse, systematikk og effektivitet. Hun var alltid på plass for egne pasienter og gikk aldri før alt var ferdig på operasjonsstuene. Liv delte sin kunnskap med alle som kom unge og uerfarne til hennes operasjonsstuer i årenes løp. Hun laget gode og praktiske retningslinjer for gjennomføring som vi kunne støtte oss på.

Hun var derfor dypt respektert på tvers av faggrensene. Hun samarbeidet sømløst og effektivt med nevrokirurgene til det beste for pasientene. Tidlig ble hun opptatt av å utvikleintensivmedisinsk be- handling og sørget for kontinuitet i oppfølgningen av pasientene fra operasjonsstuene til intensivenhetene. Hennes unike innsats ble påskjønnet med Kongens fortjenstmedalje i 2001.

Våre tanker går nå til hennes naermeste familie. De hadde en kjaer plass hos henne i henne slange arbeidsøkt og pensjonist til v a er else. I dyp respekt og takknemlighet lyser vi fred over Livs minne! Med hennes eksempel inspireres vi til helhjertet innsats for pasientene våre!

På vegne av kollegene i anestesi og nevrokirurgi ved Rikshospitalet