Lars Jul Hansen

Lege og diakon i den katolske kirke Lars Jul Hansen døde 4. september etter lang tids sykeleie. Han ble 70 år gammel. Da han ble pensjonert i 2015, var han avdelingsoverlege ved gynekologisk avdeling ved sykehuset i Arendal, men han fortsatte som diakon i St. Olav domkirkemenighet i Oslo.

Vi har vaert venner siden vi møttes i skolegården på Oslo katedralskole i 1962. Han ble cand.mag. ved Universitetet i Oslo med religionshistorie, filosofi og kinesisk i 1971, var også vitenskapelig assistent for professor Arne Naess. Sammen med professor Henry Henne og Ole Bjørn Rongen skrev han siden en laerebok i kinesisk. Med nederlandsk statsstipendium til Leiden for å studere kinesisk filosofi, meningen var å ta en magistergrad i filosofi.

Da han kom tilbake i 1972, overrasket han sine venner med å påbegynne et nytt studium i medisin. Hele tiden hadde han ment at en lege trenger en bredere bakgrunn enn gode karakterer. Han spesialiserte seg siden i gynekologi og virket som lege i Oslo, Tromsø og Arendal.

I et større intervju med Tidsskrift for Den norske legeforening i fjor fortalte han at han – ukjent for oss naere venner – hadde hatt et kall om å bli lege som sin far. Som ung møtte han også dominikanerpateren Hallvard Rieber-Mohn. Det førte etter hvert til hans annet kall. Han konverterte til katolisismen i 1989 og 2012 ble han diakonviet av biskop Bernt Eidsvig. Noen måneder senere fikk han et hjerteinfarkt, men kom seg igjen og fikk seks gode år som diakon.

Som katolikker fulgtes Lars og jeg tett. En katolsk diakon kan preke under messen, vie og døpe. Hans prekener var forbilledlig pregnante. De er syntesen av hva han sto for som menneske, lege og diakon: evnen til å lytte, hjelpe og tjene.