Margit Sandemo

På 60- og 70-tallet samlet Margit ungdom til et musikalsk «Kaos», som gruppen ble hetende. Vi sang viser fra en hel verden, mange av dem inspirert av viseklubben Dolphins i Oslo, men også preget av Margits egen oppvekst. Vi sang solo, tostemt og trestemt, på både engelsk, russisk, japansk, irsk, skotsk og norsk. Vi danset oss gjennom makedonske melodier og trampet etter islandske sagaer. Vi spilte inn filmen Jonsoknatt etter Margits eget manus, var på TV og fikk besøk av viktige forbilder fra hovedstaden. Hun tok oss med på turné og konserter, og la et viktig grunnlag for kunstog kulturopplevelser senere i livet.

Aldri hevet Margit stemmen, aldri engang en pekefinger. Hun var en voksen som også fant sitt fellesskap blant oss unge, som delte av sin kunnskap, inspirerte oss og styrket vår selvtillit. Ukentlig gjennom mange år laerte vi tekster, historier og melodier, før hun så sendte oss ut på en scene. Så ble juli 2018 den siste sommeren, hjemme i Skillinge. Vi snakket om nytt manus, om kjaerligheten og om Grunke. Nysgjerrig og begeistret.

Margit var en betydningsfull del av vår historie. Vers fra stevet Rut skrev og sang i anledning hennes 90-årsdag oppsummerer noe av den:

Du tok oss med ut på draumeferder, til anna folk inni dine verder. Du opna grinda og slapp oss inn, til tuss og haugfolk og tankespinn, der vakna draumar i unge sinn.

Men mest av alt opna du for songen, dei trolske tonar og skapartrongen.

For vakre viser du til oss fann, med tonefylgje fra framandt land, vi reiste rundt knytte sterke band.

Så takk for alt i frå vi var unge, no er vi voksne, ein song er sunge.

Vår gode Margit, du er oss kjaer, på gamle dagar på ny oss naer, på gamle dagar på ny oss naer.