– Hvordan kunne en så smart fyr gjøre noe så dumt?
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er så misfornøyd med innsatsen til Tyrkias Statlige Investeringsfond at han tar over styringen selv.
Onsdag utnevnte han seg selv til styreformann. I det nye styret får han med seg svigersønnen Berat Albayrak, som han tidligere i år utnevnte til finansminister.
Vil kontrollere alt
– Dette viser at Erdogan vil kontrollere alt og at han ikke stoler på noen, sier økonomen Atilla Yesilada, som er analytiker ved Global Source Partners. – Jeg skjønner ikke hvordan noen kan ha tid til å styre så mye. Han er president, øverste leder for haeren, regjeringssjef og er ute og reiser hele tiden. Nå skal han altså kontrollere dette fondet også.
Fjorårets folkeavstemning og årets presidentvalg gjorde Erdogan til både president og regjeringssjef. Jobben som statsminister ble fjernet. Han har dessuten vide fullmakter til å utnevne hvem han måtte ønske i svaert mange maktposisjoner.
18 prosent inflasjon
Med utvidet makt skulle han få til økonomisk vekst igjen, har Erdogan lovet, men foreløpig har det vaert mer dårlige enn gode økonomiske nyheter. Landets valuta, liraen, har stupt i verdi, mens den årlige inflasjonen kom opp i nesten 18 prosent i august.
Tyrkias Statlige Investeringsfondet (TVF) har bidratt lite for å forhindre nedturen.
Fondet kan ikke sammenlignes med dem man finner i oljerike nasjoner som Norge, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Tyrkia har nemlig ikke noe saerlig olje og gass og går med underskudd. Dermed har de lite penger å investere.
– Fondet ble opprettet for å låne enda mer penger enn det staten allerede har lånt, sier Mustafa Sönmez, en Istanbul-basert økonom som blant annet skriver for Al-Monitor.
– Forstår seg ikke på økonomi
Fondets verdier baserer seg på statens eierandeler i selskaper som Turkish Airlines, Turk Telekom, Ziraat Bankasi, Halkbank, statlige olje- og gasselskaper, posten, børsen, det nasjonale lotteriet og jernbanen.
– Noen overbeviste Erdogan om at dersom de samlet alt dette i én kurv, så skulle de klare å skaffe billige lån, men det har ikke skjedd, sier Yesilada. Han hevder Erdogan ikke forstår seg på økonomiske spørsmål, og at han ikke har kompensert for dette ved å utnevne rådgivere som gjør det.
– Vi har allerede sett dette gjennom presidentens manglende vilje til å øke renten, og at han nekter å la svigersønnen kutte i budsjettene. To ting som har bidratt til å ødelegge for den tyrkiske liraen, sier Yesilada.
Grep for å beskytte liraen
Den tyrkiske liraen har hittil i år mistet 40 prosent av sin verdi opp mot dollaren. Tyrkiske forbrukere får i mindre grad råd til å kjøpe varer fra utlandet, og tyrkiske bedrifter og institusjoner med gjeld i utlandet får problemer med å betjene lånene sine.
For å støtte liraen ytterligere, blir det nå ulovlig for offentlige organer å inngå kontrakter om å kjøpe, selge eller leie noe i noen annen valuta enn tyrkiske lira.
Den tyrkiske sentralbanken satte i går opp renten fra 17,75 til 24 prosent, for å «bidra til prisstabilitet». Økningen i renten førte umiddelbart til en styrking i liraen. Prisen for en dollar sank fra naermere 6,5 til cirka 6,15 lira, men utover dagen sank verdien av liraen litt igjen.