Angrer på bombing av Libya

Audun Lysbakken (SV) og Liv Signe Navarsete (Sp) satt i regjering da Norge slapp 588 bomber over Libya i 2011. Det er de ikke stolte av i dag.

I en rapport på 260 sider ble gjennomgangen av Norges bombing av Libya presentert. Her er en oppsummering av de sentrale funnene.

I 2011 sendte NATO flystyrker til Libya etter at FNs sikkerhetsråd fordømte regimets gjentatte brudd på menneskerettighetene. Blant flystyrkene som ble sendt dit, var det flere norske F16-fly.

I løpet av våren og sommeren 2011 slapp norske kampfly 588 bomber i Libya. Dette var en tiendedel av den samlede NATO-innsatsen. «Et omfang som savner sidestykke i norsk historie», heter det i rapporten.

Siden den gang har landet vaert preget av kaos. 13. september la Libya-utvalget, med tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) i spissen, frem sin rapport etter omfattende gjennomgang av beslutningsprosessen som lå bak og selve operasjonen sett fra norsk side.

Rapporten er 260 sider lang, inkludert vedlegg. Her er utvalgets svar på noen sentrale spørsmål:

1. Visste Norge nok før de sendte jagerfly?

«Da opprøret startet i februar 2011, var kunnskapen om Libya svaert begrenset hos norske beslutningstagere og i embetsverket», står det i rapporten som ble lagt frem.

Libya var et svaert lukket land, og Norge hadde ingen egen diplomat i landet. Etteretningstjenesten hadde heller ingen med spesialkompetanse på Libya.

Derfor måtte myndighetene skaffe seg lite tilgjengelig kunnskap på svaert kort tid for å kunne ta en god avgjørelse.

I februar 2011 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon der de fordømte gjentatte brudd på menneskerettene i Libya. Sammen med omfattende mediedekning gjorde det sterkt inntrykk på politikerne som skulle ta en avgjørelse, står det i rapporten.

Med andre ord måtte norske myndigheter i stor grad stole på andrehåndskilder da de bestemte seg for å sende bombefly til Libya.