Hadde en plan B hvis han skulle dø før boken ble ferdig
Jon Michelet fortalte redaktøren sin hvordan hun skulle skrive ferdig den sjette boken om krigsseilerne, om han ikke rakk det selv.
skal få mønstre av. Helt siden første bind er det varslet et oppgjør med Nortraship. Organisasjonen administrerte handelsflåten under andre verdenskrig og forvaltet et hemmelig fond bestående blant annet av sjøfolkenes hyrer.
Overmannet av kildemateriale
Forfatter og leser har mye som venter der hjemme! Og verket trenger unektelig en vending – etter fem bind til sjøs.
Men Michelet klarer ikke å gi slipp på krigen. Det virker som om han er blitt overmannet av sitt enorme kildemateriale. Først rekapitulerer han Halvors dramatiske karriere – i tilfelle leseren har glemt detaljene. Deretter sendes Halvor ut i krigen på nytt. Han får ikke engang returnere etter frigjøringen av Norge 8. mai 1945. Halvor må kjempe i Stillehavet noen måneder ekstra. Først på side 290 får helten vende hjem.
Oppramsende stil
Det blir for mye ytre handling selv for en spenningsroman. Første del av Krigerens hjemkomst er ofte oppramsende i stilen. I tidligere bind har dagboknotatene til Halvor vaert et friskt innslag i helheten; den unge mannen gjorde seg sine personlige refleksjoner. Men nå trenger Michelet også denne flaten til informasjon om krigens gang:
«I borgerkrigen i Hellas skal det vaere sluttet våpenhvile mellom kommunistene og de styrkene som Churchill støtter. Guldbrandsen mener det må bety at kommunistene har tapt. Synd, men kanskje sant. I USA er Roosevelt innsatt som president for sin fjerde fireårsperiode. Som visepresident får han en mann ved navn Harry S. Truman (…). Rødearmeen har tatt Budapest etter ukelange, blodige kamper. Russerne marsjerer nå mot Wien.»
Replikkvekslinger fulle av slang pleide å gi de fem første bindene språklig komikk. I innspurtsbindet blir personene ofte redusert til representanter for ulike syn på utviklingen: «Hva slags fly var det som bombet Franklin? Noen av gastene om bord mener det var en Judy stupbomber, andre at det var en Val stupbomber.»
To bøker i én
Jeg tviler ikke på at det var en febrilsk utveksling av informasjon i krigens siste fase. Men også en historisk roman trenger klare prioriteringer, en nerve og et skjebnedrama som løfter teksten fra historiefortelling til skjønnlitteratur.
Det er først når Michelet nedtoner den ytre handlingen at Krigerens hjemkomst våkner til liv – som roman. Ved endt lesning føles det i grunnen som om sjette bind består av to forskjellige bøker. Det er før og etter krigen, det er Halvor som brikke i et spill og Halvor som en skjebnesvanger hovedperson.
Vendingen kommer midtveis i boken. Siste halvdel skildrer hvordan hjemkomsten til Norge blir en tvetydig opplevelse for den skadeskutte helten. Språket blir rikere, portrettet får større dybde, psykologisk og litteraert. Mareritt og fantasier blir virksomme uromomenter i den realistiske stilen. Det er spesielt å tenke på at Michelet har skrevet denne delen på sykeleiet.
Forfatteren på hans beste
Jeg vil trekke frem en scene som representerer forfatteren på hans beste. Helt uventet – for Halvor – mottar han et brev fra Forsvarsdepartementet. Øverst på brevarket står det: «Tildeling av Krigskorset».
Med intensitet og ømhet skildrer Michelet hvordan den fyllesyke Halvor leser om sine egne bragder, naermest svimeslått: «Han er tildelt Norges høyeste utmerkelse, men føler seg som Norges laveste menneske. Helt på bånn.»
På selve dagen for utdelingen møter han opp på Slottsplassen, skjelvende av abstinenser og krigsnerver. Scenen blir direkte hjerteskjaerende når Halvor ikke klarer å delta i seremonien: «Halvor gjemmer seg bak treet. Han vil så inderlig, inderlig gjerne gå fram og slutte seg til de sju. Men han kan ikke. Han vil ikke stå fram for kongen som et skjelvende vrak (…). Gardistene løfter trompetene og blåser en fanfare (…) Pressefotografene knipser bilder. Halvor står bak treet og skjelver og griner.»
Et moralsk kompass
Scenen gir en følelse av å komme på innsiden av forfatterens intensjon med hele dette verket. Den er det moralske kompasset for fortellingen. Michelet vil vise oss nedsmeltingen av menn som Halvor, til minne om alle dem som gikk til grunne i virkeligheten og ble latt i stikken av staten i den såkalte Nortraship-saken.
Det avsluttende portrettet av Halvor er godt også fordi Michelet styrer det i uventede retninger når leseren tror at skjebnen er forseglet. Spenningsromanen blir eksistensiell – til sist.