Bokavtale til fordel for leserne
Onsdag skrev Haakon Riekeles i Civita at jeg foreslår å utvide bokavtalen. Det kan sikkert fungere som retorisk poeng, men er ikke riktig av den grunn. Bokavtalen er en avtale mellom partene i bokbransjen. Regjeringens anliggende er å fastsette en forskrift som gir unntak fra konkurranseloven slik at avtalen blir lovlig.
Så til selve forslaget: Vi foreslår lik fastprisperiode på ett år for alle nye bøker. I dag er det fastpris til 1. mai for alle nye bøker utgitt året før. Dette innebaerer at bøker som er gitt ut i januar et år, får fastpris i inntil 16 måneder, mens bøker utgitt på høsten og frem mot jul får en mye kortere fastprisperiode. Det gir ulikhet og lite dynamikk i markedet. Med ett år for alle vil noen bøker få lengre fastprisperiode, mens noen vil få kortere.
Norsk ordning er liberal
Fastprisen gjelder kun for nye bøker. 80 prosent av bøkene i salg har fri pris. Når det hevdes at 65 prosent av bøkene blir dyrere med vårt forslag, gjelder det i tilfelle 65 prosent av under en femtedel av bøkene. Faste bokpriser fører ikke til høye priser i gjennomsnitt, men at noen bestselgere kan bli dyrere i en periode.
Riekeles mener at fastpris i andre bransjer ville vaere ulovlig kartellvirksomhet. Men dette er kulturpolitikk og ikke konkurransepolitikk. Frankrike, Tyskland, Italia og Spania har fastprisordninger for bøker. Både konservative Merkel i Tyskland og liberale Macron i Frankrike forsvarer fastprisordning for bøker som litteraturpolitisk virkemiddel. Den norske ordningen er langt mer liberal enn den tyske og franske.
Pris har liten betydning
Riekeles viser til erfaringer fra Danmark der et panel av litteraturvitere i 2015 konkluderte med at mangfoldet ikke var truet av fri pris.
Her trengs det åpenbart oppdatert kunnskap. I fjor undersøkte nemlig panelet hvilket utvalg av bøker bokhandlene hadde. Denne viser at av de 101 titlene panelet selv karakteriserte som kvalitetslitteratur, var kun 12 titler å finne i 20 eller flere av de 25 kjedebokhandlene som var med i undersøkelsen.
Dette må vi unngå i Norge. Noe av det som sikrer dette, er at vi – i kraft av Bokavtalen – har ordninger som sikrer at et stort antall bokhandlere over hele landet fører et bredt boksortiment. For eksempel var det i 2017 hele 217 bokhandlere som førte alle 623 titlene fra Kulturrådets innkjøpsordninger. Det er vanskelig å se hvordan Bokavtalen skader leserne.
I et demokrati er det viktig at det skrives og utgis bøker som ikke nødvendigvis er potensielle bestselgere. Det er å undervurdere bokpublikumet å påstå at det eneste de vil ha er billige bestselgere. Flere undersøkelser viser at pris er av liten betydning for valg av bok. Norske lesere skal få litteratur med mangfold av stemmer, bredde av temaer og sjangere og høy kvalitet. Slik tas publikum på alvor.