Stig-André Berge

får bare ta den straffen jeg har fått.

Kjenner på lettelsen

Stig-André Berge besøker sin far i fengsel innimellom.

Og nå kjenner han bare på lettelsen da han møter Aftenposten på Toppidrettssenteret i Oslo. Han skal ikke lenger holde munn om familiens dystre hemmelighet. Han har ikke lenger noe han må dekke over. Han slipper å grue seg til pressetreff med norske medier. Hva om journalistene visste noe?

Berge giftet seg med Rosell Utne for et drøyt år siden, fikk senere en sønn og har flyttet til Raelingen. De orket ikke lenger å bo på Rødtvet.

Moren skulle ha bodd sammen med dem, men hun døde før innflyttingen var klar.

Ville skåne sine naermeste

Anne Elisabeth Berge hadde fått en kreftdiagnosen i 2013. Sønnen måtte barbere henne på hodet da håret begynte å falle av i forbindelse med cellegiftkur.

En periode ble hun erklaert kreftfri. Så kom sykdommen tilbake. Med lite håp.

Moren valgt å pynte på sannheten, at det ikke var så alvorlig som det var.

I alle år hadde de to snakket sammen nesten daglig. Hun elsket å vaere med på stevner i inn- og utland. Moren vasket klaerne hans.

– Jeg følte det usigelig trist da hun til slutt sovnet inn, forteller Berge.

Det var der, på dødsleiet, at han fikk sagt ordene som skulle bli så viktige: «Mamma, jeg skal vinne en medalje i Rio. Det lover jeg. Jeg skal vinne den for oss.»

Bildet av en norsk bryter som peker mot himmelen inne i OL-hallen i Rio i 2016, glemmer aldri de som fulgte dramaet i bronsefinalen. Den 166 cm høye nordmannen i rød brytedrakt, som hadde misset i de to foregående OL, greide det. Han sendte tankene til sin mor. Hun måtte jo vaere der oppe et sted og følge med. Han ble blank i øynene.

Minnes mor på armen

Det er lett å få øye på tatoveringen på høyre arm. Berge forklarer at det startet med en okse, et bilde på at han var sterk.

– Mamma hatet tatoveringer, sier han, og kan ikke annet enn å trekke på smilebåndet.

For det er hun som skulle komme til å få en fremtredende plass på armen hans. «In memory of» er ordene som er slynget rundt et kors. Datoen viser 3. februar 2016. Hennes dødsdag.

Så snudde alt igjen

I dag fatter nesten ikke 35-åringen hvordan han klarte å konsentrere seg i alt kaoset. Det siste drøye året før Rio-OL hadde vaert et helvete. Han hadde mistet moren – det mennesket som sto ham naermest. Farens ektefelle var drept og faren sonet i fengsel.

Rosell Utne, finnmarkingen han var så glad i, sto fjellstøtt ved hans side.

Berge gjentar en setning vi har hørt ham si tidligere – at han ikke bruker energi på noe han ikke får gjort noe med. Det føler han er en god leveregel.

Allerede i januar 2016, før OL noen måneder senere, hadde han bestemt seg for å ta enda et OL.

Nå er det to år til lekene i Tokyo. Så mye positivt har skjedd det siste året. Han har giftet seg med den syv år yngre samboeren. Sammen har de fått sønnen Nicklas.

– Det å bli far er enda større enn jeg forestilte meg, sier Berge, vel vitende om at han tidligere syntes det var en klisjé når ferske fedre sa det samme.

Berge har oppdaget at han presterer når det skjer mye som OL-bronsen etter det som skjede i familien, EM-sølvet kort etter han ble pappa til vesle Nicklas.

Har mange rundt seg

Berge har en liten familie, og priser den store vennegjengen fordi de alltid er der for ham. Som han har vaert for dem. Og nå ser alle frem mot det kommende VM i Bulgaria 25. og 26. oktober. Et stevne på vei mot Tokyo. Landslagstrener Fritz Aanes står ved hans side.

– Jeg er litt annerledes enn andre toppidrettsutøvere, fordi jeg ikke tenker ett år om gangen. Jeg tenker fire.

Han skal delta i OL for fjerde gang, og det kunne ha vaert det femte. Han prøvde også å komme til Athen i 2004.

– Men etter Tokyo er det slutt. Da må jeg begynne å jobbe, ler Berge.

PS! I kveld blir han å se på Skavlan på TV 2.