Har gjort norske roere til vinnere
19 medaljer på snart seks sesonger. I helgen blir det flere.
Svenske Johan Flodin overtok som trener for Norge i 2013. Han har samlet troppene, og medaljene kommer på løpende bånd.
Lettvekterne Are Strandli og Kristoffer Brun og Birgit Skarstein i pararoing er allerede klare for søndagens finaler. I dag kan Kjetil Borch i singlesculler og Erik Solbakken/Oscar Stabe Helvig i dobbeltsculler tungvekt klare det samme.
De må «bare» gjennom semifinaler først. I så fall kan de få sine høydepunkter i finalene i morgen.
Svensken som ble kåret til Årets trener på idrettsgallaen i januar 2018, har utviklet et konsept for formtopping som alle har tro på.
– Noe har vi arvet, for kulturen med å trene hardt sitter i veggene i norsk roing, sier Flodin.
51-åringen mener likevel at han er blitt pappa til en ny modell, der middels tempo og et individuelt tilpasset treningsopplegg er fremtredende. Det er en kvalitet han tok med seg fra hjemlandet.
– Alle trenger ikke gjøre det Olaf Tufte gjør, sier Flodin.
Kopier blir aldri bra
Han har kjent Tufte gjennom en årrekke og vet betydningen av ham i denne idretten. Men nettopp fordi hortensroeren har vaert en ledestjerne, blant annet med to OL-gull, har alle sett opp til ham. Det synes Flodin er fint, men det er ikke like greit hvis yngre utøvere skal kopiere ham.
Derfor har Flodin laget et opplegg med trening som passer hver enkelts nivå. Det er ingen tvil om at det har lagt grunnlag for suksessen.
Aldri utenfor finaler
Kristoffer Brun og makker Are Strandli har foreløpig ni internasjonale mesterskapsmedaljer. Duoen har aldri vaert utenfor en A-finale siden OL i 2012.
For få uker siden tok de EM-gull. Nå kan det bli en ny triumf i VM, som de klarte allerede i 2013.
– Johan er utrolig flink til å se individene i en gruppe og at de har forskjellig behov. De fleste utøverne i hans «regime» føler seg sett. Det betyr dessuten mye at de aktive får et ord med i spillet. Alle får si hva de mener. Ingen blir overkjørt, sier bergenseren.
Han sitter på ergometersykkelen etter løpet som endte med seier og en ny finale. Nå drikker han litt styrkedrikk, puster ut og forteller at både ferskinger og veteraner har noe de skulle ha sagt med Flodin som sjef.
Det er et prinsipp som Brun har stor sans for, og som han mener er én av mange forklaringer på at norsk rosport leverer under ham.
– Det er en av Johans styrker. Han har så mange.
Alle får egen oppfølging
Brun forteller også om at treningen er tilpasset hver enkelt og til ulike treningsperioder. Svensken bygger grunnmur store deler av året, men klarer å lokke frem det siste ekstra når det gjelder.
– Så styrken er at han er ekspert på formtopper?
– Ja, og jeg føler at vårt opplegg var annerledes før. Da kjørte man hardere igjennom. Hvis det ble bra, strebet vi etter å holde det hele veien. Da blir man mentalt og fysisk utslitt. Nå er det slik at etter viktige konkurranser senker vi skuldrene. Vi får hvilt mer i treningsarbeidet.
Brun fortsetter med å fortelle om trenerens mange gode sider, at han skaper trygghet og resultater, som gir en ekstra boost i hele gruppen.
«Dette opplegget fungerer. Det har vi tro på», er det vi tenker, sier Brun.
Fysikk og hode er forskjellig
Makker Are Strandli tråkker på for å få ut syren fra hele kroppen, i teltet som Norge har til disposisjon på roanlegget. Druer, vann, eplebiter og energibarer går ned. Det gjelder å få noe i kroppen umiddelbart.
Strandli skyter inn at mange roere har prøvd å etterligne Olaf Tufte opp gjennom årene, men at det kan ha blitt feil.
30-åringen forteller at de ikke trener noe roligere enn Tufte, men at det nå er et litt mer balansert syn på treningen og flere individuelle tilpasninger.
– Vi er jo veldig forskjellige, med ulik kroppstype. Vi tåler forskjellig form for trening og har ulik muskulatur.
Roeren fra Stavanger mener at hodene til utøverne heller ikke kan sammenlignes. Han formulerer det slik:
– Enkelte holder lenger før de møter veggen. Noen blir ivrige når det er konkurranse på trening. Andre holder seg innenfor intensiteten som er målet for økten. Da vi startet opp, ga vi bånn gass på alt. Det var klart at vi ville gjøre som Olaf. Han viste at det var mulig. Faren var at han var litt bedre, og vi prøvde å henge på. For oss ble det hakket for hardt.
Strandli påstår at han er kommet ut av tellingen når det gjelder medaljer, men vet i alle fall dette: Uten Johan Flodin som veiviser, hadde det ikke gått like bra.
Europamesteren vil mer
Kjetil Borch, som har tatt steget fra doublesculler med Olaf Tufte til å vaere alene i båten, er enig i det.
Borch var raskest i første halvdel av løpet, av alle 24 i kvartfinalene. På slutten var det bare Ondrej Synek i det samme heatet som var raskere. Tsjekkeren er femdobbelt og regjerende verdensmester.
For de litt mindre meritterte Erik Solbakken og Oscar Stabe Helvig, er semifinalen en befrielse.
– Det er store sko å fylle, sier Solbakken og tenker på Tufte og Borch som tidligere utgjorde dobbeltsculler og blant annet tok OL-bronse i Rio.
– Da de to holdt på å restituere seg etter 2.-plassen i oppsamlingsheatet som tok dem til semifinalen, ringte telefonen.
«Det er Olaf», sier Solbakken, og han skjønner budskapet fra vestfoldingen som har et friår.
«Tørk av dere smilet. Det er fra nå det gjelder», er den klare meldingen fra veteranen som har betydd så mye i norsk roing.
– Vi skal gjøre som han sier, kommer det fra Helvig.
De to har stor respekt for 42-åringens lange merittliste.