Burde ikke et potensielt nytt menneske ha krav på visse rettigheter?

Maria Bonita Igland, feministisk leder i Sosialistisk Ungdom, kritiserer i et innlegg nylig KrF og deres standpunkt i abortdebatten. Hun hevder at menneskeverdet er under press på grunn av KrF og deres tilhengere, ettersom de ikke anser kvinnens rett til selvbestemmelse som det viktigste i diskusjonen om abort. Selv påstår hun at kvinnens rett til selvbestemmelse bør vaere det rådende prinsippet i debatten, men så enkelt er faktisk ikke spørsmålet om abort. I løpet av de siste ukene har flere ungdomspartier annonsert at de ønsker å flytte grensen for selvbestemt abort. Dette mener jeg er noe tankeløst. Abort er et vanskelig etisk dilemma; vi må huske at abort ikke kun handler om kvinnens rett til å bestemme over egen kropp – spørsmålet handler også om fosterets rettigheter. Det er flere hensyn som skal ivaretas, og jeg mener at mange ser for enkelt på problemstillingen. Ethvert foster er, tross alt, et potensielt nytt menneske. Bør ikke de også ha krav på visse rettigheter? I dag har vi en abortlov som respekterer og ivaretar begge hensyn – et regelverk som ivaretar menneskeverdet. Jeg mener at KrFs syn på saken er viktig og verdifull i dagens abortdiskusjon, ettersom det bidrar til å skape balanse mellom kvinnens rett til selvbestemmelse og fosterets grunnleggende rett til liv. Teknologien gjør det mulig å redde stadig yngre fostre ved tidlig fødsel. Det er noe paradoksalt at vi kan redde et lite barn som er ønsket, samtidig som flere ønsker å åpne opp for abort opptil denne grensen. Etter min mening forutsetter et reelt menneskeverd at man ikke tar livet av friske fostre som likeså godt kunne ha overlevd. Derfor mener jeg vi bør holde fast ved dagens abortlov.