Så ikke katastrofen komme
Hun kunne håndtere kriser. Helt til en politimann ringte og sa: Nå gjelder det deg.
Renate Grønvold Bugge har avsluttet en lang arbeidsdag da telefonen ringer. Hun er i Stockholm, 19. april 1998. I den andre enden hører hun en kjent stemme, en politimann hun har samarbeidet med i flere år. Den erfarne psykologen synes likevel stemmen hans er annerledes da han spør hvor hun er og hva hun gjør. Han nøler, famler liksom med ordene.
Hun blir utålmodig og sier han må fortelle hva det gjelder.
– Nå gjelder det deg, sier han.
– Er det Halvard? Er han hjemme? Har det skjedd noe?
Politimannen svarer ja på alle spørsmålene, også det hun frykter mest. Sønnen var funnet død, han hadde tatt sitt eget liv.
Renate Grønvold Bugges sønn, Halvard Bugge, ble 24 år gammel.
Grønvold Bugge er en nestor innen krise- og organisasjonspsykologi og har bistått i katastrofer som Caledonien-brannen, Partnair-flyulykken og togulykken på Åsta.
Da Norge ble rammet av terror 22. juli 2011, ba davaerende partisekretaer Raymond Johansen i Ap om bistand. Renate Grønvold Bugge fikk oppgaven med å bistå partiorganisasjonen, samt gi råd til etterlatte, overlevende og pårørende etter angrepene i Oslo og på Utøya.
Årelang arbeidserfaring til tross: 77-åringen synes fortsatt det er vanskelig å snakke om sønnens selvmord, 20 år etter. Hun har knapt gjort det offentlig.
– Jeg har vaert involvert i mange andres tap og smerte. Men det å miste Halvard var en personlig tragedie. Den rammet meg som mor, og jeg hadde store problemer med å håndtere den.
Hendelsen påvirket henne også faglig.