Skal de vernes eller fjernes?

[Kampen om skogen]

Igenerasjoner har skogen vaert levebrød og viktig naturressurs for nordmenn. Vi har høstet av forfedres flid og plantet for dem som skal følge etter oss. Gran har fulgt gran, årringene har dannet seg bak lag av bark. Bare en og annen invasjon av biller har forstyrret freden der inne. Tømmerhuggeren har vaert en aktet skikkelse i nasjonens kulturhistorie, fra Ole Ellefsaeter til Hans Børli.

Slik er det ikke lenger. Nå er skogen blitt politikk. I klimakrisens tid er ikke skogen lenger et trygt samtaleemne. Den som vil si noe om skogen, altså om selve virket den består av, risikerer nå å rote seg inn i uforsonlige debatter om den boreale barskogens betydning for binding av karbon, versus de tropiske regnskogene. Synet på skog kan gå tvers gjennom familier, ektepar, ja den kan kløyve et enkeltmenneske, slik en nyslipt øks deler en furukubbe. Det noen kaller urskog eller eventyrskog, kaller andre et forsømt, overmodent hugstfelt. Der noen ser utrydningstruet lav, ser andre kapital som råtner på rot. Der noen ser hjemsted for vedkorallsopp og gul hengepigg, ser andre biodrivstoff.

Hvem skal man tro på? De som sier at et aktivt skogbruk er en viktig del av klimaløsningen? Eller de som sier at mest mulig skog må vernes? Sett i et hundreårs perspektiv, sånn omtrent. Hugges det for lite, slik at landet gror igjen? Eller hugges det for mye, slik at skogen blir et sammenhengende plantefelt? Og hvordan bør skogen hugges? Plukkhugst av de eldste traerne med motorsag, eller hele områder med den langt mer effektive hugstmaskinen? Lykkelig er den som bare kan gå en tur i skogen.