Gnagende samvittighet

Hun var utro med en kollega hun har et godt øye til. Kan hun leve med det?

Jeg er en kvinne i begynnelsen av 40-årene. Jeg er gift og har tre små barn. Mannen min og jeg har travle jobber og hektiske hverdager, og vi har mindre og mindre tid sammen. Jeg vet ikke om han føler det på samme måte, men jeg synes at vi sklir mer og mer fra hverandre. Ikke på grunn av barna – vi er begge enige om at de er det beste som har skjedd oss – men jeg kan ikke huske sist vi hadde sex, og sexlysten blir mindre og mindre. Det er riktignok kvelder jeg føler for det, men da er han enten for trøtt eller han kommer ikke hjem fra jobben før jeg har sovnet.

Jeg har også en stor hemmelighet som jeg ikke har fortalt til min mann. Jeg har nemlig en kollega på jobben som er singel, og vi to har lenge vaert gode venner. For en tid siden var vi på en «fest» med jobben, hvor begge fikk litt for mye alkohol. Uten at jeg husker hvordan det skjedde, våknet jeg opp naken i hans hotellseng neste morgen.

Og av en eller annen grunn føltes det godt. Vi hadde til og med sex på morgenen igjen, og da var jeg helt klar

Utfordringen din er først og fremst knyttet til fremtiden, for du trenger virkelig å avklare hva du vil satse på videre.

over hva jeg gjorde. Og igjen føltes det bare riktig.

Jeg har aldri hatt en så behagelig følelse med min mann. Siden vi heller ikke har sex så ofte, var dette himmelen for meg. Men i etterkant har jeg hatt veldig dårlig samvittighet, både overfor min mann og min kollega, men spesielt overfor mine barn. Jeg spør meg selv: Hvilken mor gjør noe sånt? Samtidig kan jeg ikke glemme hva som skjedde, og jeg skal innrømme at jeg fortsatt har et ekstra godt øye til min kollega.

Jeg lurer på om jeg kan leve med det jeg har gjort, og om jeg kan leve med en mann som jeg ikke elsker, og med vissheten om at jeg elsker en annen. Hvis dette kommer for en dag, vil for øvrig familie og venner få sjokk, for det er nok ingen av dem som ville trodd at jeg kunne vaere utro. Nå vet jeg absolutt ikke hva jeg skal gjøre.

Svar:

Utroskap fører ofte med seg dårlig samvittighet og store kvaler. Det gjelder saerlig blant dem som i utgangspunktet ikke har hatt noen planer eller ønske om å vaere utro, og som gjerne også – i prinsippet – har nulltoleranse for utroskap, men som likevel har endt opp med et sidesprang eller en affaere på si. Som terapeut treffer jeg rett som det er kvinner (og av og til også menn) som forteller om slike situasjoner. De har vaert utro til tross for dypt forankrede prinsipper mot utroskap, og i etterkant opplever de et følelsesmessig kaos. Det er vel nettopp dette du også opplever?

KAN SETTE FORHOLDET PÅ PRØVE. Nå er det riktignok først og fremst din dårlige samvittighet du trekker frem. Og jeg er redd det ikke finnes noen enkle grep for å bli kvitt den. Men hva med å innrømme det – vil ikke det hjelpe på samvittigheten? Jo, kanskje, men dersom motivet først og fremst er å lette samvittigheten, kan det fort bli oppfattet som om du prøver å velte noen av dine egne vonde følelser over på mannen din. Og det gjør ikke nødvendigvis saken bedre. Kanskje tvert imot. For det å avsløre utroskapen vil lett kunne sette hele parforholdet på en stor prøve. En prøve som kanskje vil vise seg å bli enda større enn selve utroskapen. Så spørsmålet er om du er klar for, og om dere er tjent med, at det blir skapt en åpenbar krise i samlivet.

En annen og gjerne tryggere strategi kan vaere å lette hjertet ditt overfor en naer venn eller venninne. Eller en terapeut. For det som er tungt å baere, blir alltid lettere når man kan dele det med andre. Det gjelder ikke minst tunge tanker og vonde følelser knyttet til for eksempel dårlig samvittighet, skyldfølelse, anger eller skam.

Men uansett hvilken tilnaerming du velger, må du også prøve å vaere litt raus med deg selv. Du trenger å utvise selvmedfølelse, som det gjerne kalles. Det innebaerer at du ikke dømmer deg selv hardere enn du ville dømt andre som hadde gjort noe tilsvarende. Så spør deg selv hva du ville sagt til en naer venninne som var i samme situasjon som deg. Du ville kanskje ikke ha fordømt henne – stemmer ikke det? Hvorfor er du i så fall strengere med deg selv?

EMOSJONELLE BÅND. Det aller viktigste er likevel ikke din dårlige samvittighet, tenker jeg. Den vil mest sannsynlig avta med tiden, og etter hvert vil du antagelig kjenne at det går greit å leve med det du har gjort. Utfordringen din er først og fremst knyttet til fremtiden, for du trenger virkelig å avklare hva du vil satse på videre.

Du spør om du «kan leve med en mann som jeg ikke elsker, og med vissheten om at jeg elsker en annen». Men er du sikker på at det er en riktig beskrivelse? Jeg lurer i alle fall på om det kan vaere en mulighet for at samlivet med din mann betyr mer for deg enn det du synes å tro. Det er nemlig ikke uvanlig at man devaluerer betydningen av parforholdet dersom man blir forelsket i en annen. Da er det fort gjort å lukke øynene (og hjertet) for de emosjonelle båndene til partneren, som likevel ofte finnes et sted i dypet av følelseslivet.

ET VELOVERVEID VALG. Men det er ikke bare følelsene for partneren man kan ta feil av. Minst like vanlig er det å forveksle tiltrekning og forelskelse med ekte og dyp kjaerlighet. Mens det første kan vaere svaert så overfladisk og flyktig, er det andre noe langt mer varig og dyptfølt. Og hvis du ikke klarer å skille disse tilstandene fra hverandre, står du i fare for å lure deg selv. Derfor bør du tenke deg svaert godt om før du eventuelt velger å avslutte ekteskapet til fordel for din kollega – dersom det skulle vaere en aktuell problemstilling. Det bør du i alle fall ikke gjøre før du med sikkerhet kan slå fast at ekteskapet virkelig har utspilt sin rolle. Og kan du det?

Like viktig er det å prøve å kjempe mot faren for selvbedrag. Det kan du gjøre ved å innta rollen som djevelens advokat overfor din kollega og dine følelser for ham. På den måten har du større mulighet for å danne deg et noenlunde realistisk bilde av ham, og om det virkelig er verdt å bryte opp en familie, med alt det innebaerer, for å kunne bli sammen med ham.

Spørsmålet er altså hva din mann virkelig betyr for deg, og hva denne kollegaen betyr for deg. Ikke før du vet med deg selv at du kan svare helt aerlig på disse spørsmålene, uten å falle for fristelsen til å devaluere det du har og idyllisere det andre – er du i stand til å foreta et klokt og veloverveid valg for fremtiden.