Burger med ketchup og håp
Hver kveld rundt midnatt går jeg tur med Pipp og Lille. Det vil si, det er egentlig Pipp som går tur med meg, for hun er en sta, gammel terrier og vet akkurat hvor hun vil. Og når.
Hvis jeg ikke er klar 24 prikk, brummer hun. – Hallo? Vi har en avtale! Pipps kveldstur følger en fast rute, der Downtown Tønsberg er hovedattraksjonen. Downtown Tønsberg i Pippeutgave er et stykke gågate der flere herligheter ligger. Pub, kebabsjappe, 7-Eleven og McDonald’s. Kebab! Hamburger!
Saerlig i helgene er Downtown Tønsberg en drømmedestinasjon for Pipp.
Det spiller ingen rolle om de som står utenfor den irske puben, brøler og sjangler. Pipp har viktigere ting fore, hun er tross alt sporhund og her lukter det bytte. Jo fullere folk er, jo mer bytte ligger det på bakken.
Først kebab. Eller altså kebabspor. Pipp finner aldri noe annet enn maiskorn og litt issalat, men dette er maiskorn og issalat som har … hatt en relasjon med kebabkjøtt, og det er nok for Pipp. Snus, snus, snus – der! Paprikabit med kebabsmak!
Så selveste McDonald’s. Snus, snus. Absolutt ingen hamburger, men en liten brødbit med sennep på? Bedre enn ingenting. Og der borte, mellom beina på dem som sitter ved utebordene? Hvem vet om det ikke ligger opptil flere burgere der?
Hver kveld i 8 år har Pipp gått kveldstur til McDonald’s for å lete etter en hamburger hun aldri har funnet, men håpet lever. Håpet lever av luktene, selvsagt, men også av én, enslig erfaring som ligger 7 år tilbake i tid. Den gangen, på en salig kveld, fant Pipp i snøen utenfor 7-Eleven … en halv baconpølse! For et scoop!
Men likevel. Rent statistisk er Pipp og Lilles erfaring med de daglige ekspedisjonene bare negative. De hisser seg opp og freser rundt på en jakt som alltid ender i nederlag. Så hvorfor gidder de?
Vel, Pipp og Lille er ikke alene om å handle med håp og mot erfaring. Ta de glade festløvene som spiser nattmat. Hvor mange av dem er ikke på vei til nachspiel, helt overbevist om at det blir kjempegøy, fullt av spennende mennesker og interessante samtaler? Mens de egentlig kommer til å sovne i en stol og angre etterpå?
Det er nok av andre prosjekter som også har god sjanse for å mislykkes. Slanking. Karrieredrømmer. Drømmekjaerester. Men underveis finnes forventningen. Vi er målbart lykkeligere mens vi pakker opp en gave enn når den er åpnet. Sånn sprer vi lykke utover lange tidsrom som kunne vaert tomme.
Så jeg går kveldstur med to lykkejegere. Med henrykt viftende haler, dypt engasjert i et strev som etter all sannsynlighet ikke fører til noe. Men fulle av entusiasme, hundre prosent til stede og med alle evner i bruk. Lykkeligere enn det blir vi ikke, enten vi har pels eller ei. Burger, her kommer vi!
Hver kveld i 8 år har Pipp gått kveldstur til McDonald’s for å lete
etter en hamburger