Over­vel­den­de hit­pa­ra­de

Aftenposten - - Kultur - Jeff Lyn­nes Elect­ric Light Or­chest­ra Katri­ne Sviland

og far­ger strøm­mer ut fra skjer­me­ne uten stopp.

Det er pas­sen­de for en kveld med hit etter hit fra stor­hets­ti­den på 70-og 80-tal­let. Og pub­li­kum vir­ker å ha fulgt Lyn­ne gjen­nom kar­rie­ren. Av de 13 men­nes­ke­ne som er på sce­nen, vir­ker kun Lyn­ne å va­ere igjen fra det opp­rin­ne­li­ge Elect­ric Light Or­chest­ra.

Men nå tur­ne­rer de sam­men un­der nav­net Jeff Lyn­nes ELO, tross alt. Da han split­tet med Roy Wood og 60-talls­ban­det The Mo­ve, ble lyd­bil­det pre­get av The Beatles og Beach Boys’ fal­sett­vo­kal.

Men ELO hø­res ikke ut som pas­tisj­pop. Det er også sym­fo­nisk med en og an­nen flørt med rocka­bil­ly og dis­co.

De vel­kjen­te or­kest­ra­le ar­ran­ge­men­te­ne – og ikke minst key­boar­d­ar­ran­ge­men­te­ne – spil­les av nye, pro­fe­sjo­nel­le mu­si­ke­re sna­re­re enn en gjeng som over­lev­de å tur­ne­re i de ti­åre­ne da det sann­syn­lig­vis var mest grense­løst og gøy.

Det er gjen­nom­øvd, kal­ku­lert til og med. Men pub­li­kum får nøy­ak­tig det de vil ha: En hit­pa­ra­de uten stans. Lyn­ne la­ter for øv­rig til ikke å ha el­des noe sa­er­lig.

Trampe­klapp

Det er trampe­klapp fra førs­te øye­blikk.

«Stan­din’ in the Rain» le­ve­res med dra­ma­tis­ke stry­ke­re, lyn og tor­den spra­ker over LED-skjer­mer. Så kom­mer hits som «Evil Wo­man», «All Over the World» og «Show­down» – al­le til vill ju­bel fra et full­satt Oslo Spekt­rum.

Det vi­su­el­le ut­gjør halve opp­le­vel­sen. Ta nevn­te «All Over the World»; her snur­rer en jord­klo­de sak­te rundt seg selv, byer ly­ses opp av fyr­ver­ke­ri. Og fra låt til låt går det fra kitsch til over­dre­vent kitsch når na­tur og uni­vers mø­tes i dy­plil­la og blå­to­ner – om­trent som de spray­mal­te full­måne­bil­de­ne en får kjøpt langs en­hver strand­gate der tu­ris­ter fer­des.

Men for all del – det er litt av et over­vel­den­de show vi blir ser­vert. Det er sjel­den jeg ser et pub­li­kum leve seg så full­sten­dig inn i en kon­sert. Selv for en an­mel­der som ikke har hørt mye på ELO, er det umu­lig å ikke kose seg.

So­lid vo­kal

Vi får «Do Ya» fra The Mo­ve, «When I Was a Boy» og selv­sagt «Li­vin’ Thing». Dan­sing og ju­bel (og det med et mid­del­ald­ren­de pub­li­kum med sitte­plas­ser). «Hand­le With Ca­re» fra Tra­ve­ling Wil­burys – som R.E.M. må ha lyt­tet til no­en gan­ger – er like vel­kjent for pub­li­kum. Et inn­slag av ope­ra kom­mer i «Rocka­ria!» – en av få lå­ter der tem­po­et skif­tes. Den stik­ker seg ut med et rocka­bil­ly-sound. Og i bal­la­den «Telep­hone Li­ne» får Lyn­ne vist at han har vir­ke­lig har en so­lid vo­kal.

Det hele blir et gran­diost pa­rade­num­mer, en hyl­lest til Elect­ric Light Or­chest­ra og et vel­dig ef­fekt­fullt så­dan.

BEG­GE FOTO: JAVIER AURIS

Pub­li­kum i Spekt­rum fikk det de øns­ket: En hit­pa­ra­de uten stans fra Jeff Lyn­nes Elect­ric Light Or­chest­ra. Det vi­su­el­le fra kon­ser­ten var en opp­le­vel­se i seg selv.

Jeff Lyn­ne er blitt 70 år, men ser knapt ut til å el­des.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.