Arabisk nabokrangel kan forandre fotballVM i Qatar
Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater anklages for grove menneskerettighetsbrudd, men får stadig mer makt i internasjonal idrett.
Tidenes dyreste malerisalg viser sjeikenes maktkamp. Nå kan den treffe idrettsverdenen med full kraft.
Hvis Saudi-Arabia får det som de vil, kan Qatar bli til en øy. Og deler av kanalen som vil skille emiratet fra fastlandet, blir fylt med atomavfall.
Så bitter er konflikten i Persiabukta.
Det er en konflikt som også er i ferd med å treffe idrettsverdenen med full kraft. Og som kan sette fotball-VM i 2022 i spill.
Et rekordknusende malerisalg i New York kan gi et innblikk i maktspillet.
Tidenes dyreste maleri
15. november 2017, New York: Et oljemaleri lyser opp på skjermen som henger på veggen.
Der stirrer Jesus Kristus ut mot et fullstappet lokale.
Rett nedenfor skjermen står en gruppe stivpyntede mennesker utstyrt med fasttelefoner.
Det er kommet til kveldens høydepunkt hos Christie’s, verdens største auksjonshus. Leonardo da Vincis «Salvator Mundi» er til salgs.
Raskt blir det klart at kampen står mellom to budgivere som gir instrukser via telefon til hver sin representant.
Da prisen når 350 millioner dollar, henvender auksjonarius seg til budgiverne.
– Venter på et nytt bud, sier han spøkefullt, og det bryter ut latter i salen.
Da budet likevel kommer, går det et gisp gjennom publikum. Til slutt blir maleriet solgt for 400 millioner dollar, pluss 50 millioner dollar i tilleggskostnader. Det er snaue 3,8 milliarder kroner etter dagens kurs. Det er tidenes dyreste maleri. Den forrige rekorden for auksjonssalg av et maleri var på rundt 1,5 milliarder kroner.
– Saudisk prins sto bak
I en kunngjøring etter salget fastslo Christie’s at prisen reflekterte «den ekstreme sjeldenheten» av Leonardo da Vincimalerier. Men det skulle vise seg at det lå mer bak.
I desember 2017 kunne New York Times avsløre at den mystiske budvinneren var den saudiske prinsen Bader bin Abdullah bin Mohammed bin Farhan al-Saud.
Den saudiske prinsen hadde aldri markert seg som en aktør på kunstmarkedet, så hvorfor skulle han plutselig punge ut for tidenes dyreste maleri? Kanskje på grunn av hans tette forbindelser til kronprinsen, Mohammed bin Salman, mannen som i praksis styrer kongeriket?
Dette skjedde samtidig som deler av landets elite var innelåst i et femstjernershotell i hovedstaden Riyadh. Bin Salman hadde satt i gang en offensiv mot overdådig pengebruk og korrupsjon.
Men oljemaleriet av Jesus Kristus skulle ikke henges opp i Saudi-Arabia. I stedet kom beskjeden om at det var på vei til deres allierte i De forente arabiske emirater.
Der skal det etter planen henges opp på det nye Louvre-museet i Abu Dhabi. Rettighetene til å bruke Louvre-navnet (Parisversjonen er verdens mest besøkte kunstmuseum) er for øvrig kjøpt fra Frankrike for over 4 milliarder kroner.
I mars hevdet Daily Mail at den spinnville budrunden var et resultat av en stor misforståelse. Avisen viser til anonyme kilder som hevder at budgiverne var Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, som trodde at de kjempet mot deres felles fiende, Qatar.
Da misforståelsen ble oppklart, skal Saudi-Arabia ha sendt maleriet til De forente arabiske emirater. I retur fikk de en yacht til tilsvarende verdi, hevder Daily Mail.
Saudi-Arabia avviser historien, og den er ikke verifisert av andre medier.
– Maleriet ble solgt til en saudisk borger, som ga det til Abu Dhabi Louvre som en gave. Qatar har ingenting med dette å gjøre, sier en talsperson ved Saudi-Arabias ambassade i Oslo til Aftenposten.
Myndighetene i De forente arabiske emirater
har ikke besvart våre henvendelser.
Bilde gikk viralt
Men hva har dette med idrett å gjøre? Jo, det illustrerer maktkampen mellom de persiske landene. Den handler blant annet om å vaere den som markerer seg sterkest internasjonalt på flere områder.
Og spesielt på idrettsarenaen.
14. juni i år, et drøyt år etter at Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater gikk i spissen for en blokade av Qatar, ble VM i Russland innledet på Luzjniki stadion i Moskva.
Vertene feide Saudi-Arabia av banen. Men det var et bilde fra tribunen som virkelig gikk viralt de neste dagene.
Der satt Gianni Infantino, president i Det internasjonale fotballforbundet (FIFA), Russland-president Vladimir Putin og den saudiske kronprinsen bin Salman.
Infantino og bin Salman har møttes flere ganger det siste året. Samtidig har SaudiArabia begynt å markere seg på den internasjonale idrettsscenen.
Blant annet skal de ha vaert en sentral del av et forslag som kunne snudd fotballverdenen på hodet.
Tilbud fra investorgruppe
I mars var det styrende rådet i FIFA samlet i den colombianske byen Bogotá.
Rundt bordet i møterommet satt fotballtoppene og hørte Infantino presentere et uventet forslag.
Han snakket om to nye turneringer og over 200 milliarder kroner i inntekter. Men på grunn av en taushetserklaering kunne han ikke si hvem som sto bak tilbudet. Og det var én ting til, sa han: Tilbudet utløper om 60 dager.
Forslaget førte til en rasende debatt. Spesielt mektige fotballtopper i Europa reagerte sterkt.
Ifølge Financial Times var Saudi-Arabia en sentral aktør i investorgruppen bak det lukrative tilbudet. Det har også vaert rapporter om at landet forsøker å lage allianser med fotballforbund i flere naboland. Målsettingen skal vaere økt innflytelse i fotballverdenen.
Vil utvide Qatar-VM
Eksperter knytter Saudi-Arabias økte synlighet i fotballens maktsirkler til et annet forslag. VM utvides fra 32 til 48 lag i 2026, men i april foreslo Det søramerikanske fotballforbundet at utvidelsen skal skje allerede i Qatar-VM fire år tidligere.
– Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater prøver å sørge for at Qatar enten mister VM, eller at VM utvides slik at kamper må spres utover Qatar, for eksempel til De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, hevder Nicholas McGeehan, som i mange år var Midtøsten-forsker for Human Rights Watch.
Talspersonen fra Saudi-Arabias ambassade beskriver anklagen som «nonsens». De
forente arabiske emirater har ikke besvart vår henvendelse om dette.
– Langt faerre er opptatt av fotballpolitikk enn å støtte lag som PSG og Manchester City eller følge turneringer som VM. Derfor kan målet med dette vaere å frata Qatar den store prisen: 2022-VM, mener Kristian Coates Ulrichsen, Midtøsten-forsker ved Rice University i Texas, USA og forfatter av boken «Qatar and the Arab Spring».
Forslaget om å fremskynde VM-utvidelsen fikk støtte av Infantino. Men som med forslaget om nye turneringer, fikk han heller ikke presset dette gjennom før sommerens VM.
Det betyr ikke at planene er skrinlagt. – Før en avgjørelse tas, er det viktig med en diskusjon om driften og logistikken knyttet til en utvidelse av VM. Uansett utfall er vi trygge på vår evne til å levere et vellykket mesterskap i 2022, uttaler Qatars VM-komité til Aftenposten.
Tidenes dyreste spillerkjøp
Da lille, gassrike Qatar i desember 2010 vant kampen om fotball-VM 12 år senere, var det en sensasjon. Samtidig var det kulminasjonen av en mangeårig satsing på sport.
– Det er bedre å vaere kjent for sport enn for andre ting, som krig eller problemer, uttalte lederen av tennisturneringen Qatar Open allerede i 1993.
I 2011 ble fotballklubben Paris Saint-Germain (PSG) kjøpt opp av Qatar Sports Investment, en del av det som er Qatars svar på det norske Oljefondet.
Sommeren 2017, et par måneder etter at Qatar ble fryst ut av nabolandene, ble PSGs Qatar-penger brukt på å kjøpe Neymar fra Barcelona for rundt 2 milliarder kroner. Summen knuste den tidligere overgangsrekorden.
Qatar Airways var i flere sesonger hovedsponsor for FC Barcelona. Nå pryder det statseide flyselskapets logo draktene til Bayern München og AS Roma.
Innførte ny arbeidslov
Qatar har spesielt fått kritikk for kafala-systemet, som begrenser migrantarbeideres frihet og er blitt beskrevet som moderne slaveri.
I 2016 kunngjorde myndighetene at ordningen ble avskaffet, og nylig ble det vedtatt en ny lov som gjør at mange av migrantarbeiderne ikke lenger trenger arbeidsgivers tillatelse til å forlate landet.
Seniorrådgiver i Amnesty Internationals norske avdeling, Ina Tin mener at det «er tatt noen skritt i riktig retning». Likevel sier hun:
– De sier at de har avskaffet kafala-systemet, men det er foreløpig mer på papiret enn i praksis.
En talsperson for myndighetene i Qatar sier til Aftenposten at loven som nylig ble vedtatt, er «et nytt bevis på at Qatar har lyttet til det internasjonale samfunnet».
– Selv om vi gleder oss over den positive anerkjennelsen vi får for fremgangen, vet vi at det er mer å gjøre.
En talsperson for FIFA poengterer at det er blitt innført krav knyttet til menneskerettigheter for VM-søkere.
I kampen om 2026-VM, som ble vunnet av USA, Canada og Mexico, måtte søkerne for første gang oppgi menneskerettighetsutfordringer og presentere en plan for å løse dem.
Torturvideo ble lekket
De forente arabiske emirater var tidligst ute med å sette sitt preg på Fotball-Europa. I 2006 ble Arsenals nye storstue avduket: Emirates Stadium.
Og høsten 2008 ble Manchester Citys nye eier presentert: Sjeik Mansour bin Zayed alNahyan. Han er broren til Sjeik Mohammed bin Zayed al-Nahyan, kronprinsen av Abu Dhabi og den mange ser på som De forente arabiske emiraters faktiske leder.
Citys arabiske eiere har avvist at eierskapet har noe med staten å gjøre, men båndene er tette.
I begynnelsen av september markerte en rekke engelske aviser at det var gått ti år siden eierskiftet.
Men de faerreste av dem nevnte at pengene er kommet fra et regime som kritiseres for grove brudd på menneskerettighetene.
Magnus Carlsen fikk kritikk
Nå har Saudi-Arabia kastet seg inn i sportsverden med full tyngde. Det er et land som ifølge Ina Tin i Amnesty går «raskt i negativ retning».
Under kronprins Mohammed bin Salman har kvinner fått lov til å kjøre bil. Og kongeriket har strukket ut en hånd til internasjonale investorer – for å redusere avhengigheten av olje.
– Men parallelt med PR-offensiven øker forfølgelsen inne i landet. Når de nå åpner opp økonomisk på noen områder, er kongehuset livredde for å miste politisk kontroll, hevder Tin.
Saudi-Arabia svarer at alle kan ytre seg som de vil, med mindre budskapet truer stabiliteten i samfunnet eller oppfordrer til terrorisme.
I oktober skal fotballandslagene til Argentina og Brasil møtes i Riyadh. I februar i år var Petter Solberg med på motorsportens Race of Champions i samme by. Og det var der VM i lyn- og hurtigsjakk ble arrangert i fjor.
Flere mente at verdensener Magnus Carlsen burde droppet å delta.
Ina Tin mener at sportsverdenen ikke kan late som den ikke trenger å forholde seg til politikk, fordi «man blir uansett brukt».
– Myndighetene i disse landene bruker sport for å forbedre sitt image internasjonalt. Sportsarrangementer er en glitrende måte å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd, sier hun.
Talspersonen for Qatars myndigheter avfeier dette som «fullstendig grunnløst»:
– Faktisk er det motsatte sant. Granskningen av migrantarbeideres situasjon har bare økt siden Qatar ble tildelt VM.
– Bemerkelsesverdig idrettshistorie
Talspersonen for Qatar hevder at «ambisjonen om å bli et globalt knutepunkt for sport» handler om å «fremme sterke moralske verdier, samhold og et sunnere samfunn».
Konfrontert med påstanden om at satsingen på sport handler om hvitvasking av image, svarer talspersonen ved den saudiarabiske ambassaden at «Saudi-Arabia har en bemerkelsesverdig idrettshistorie».
Talspersonen lister blant annet opp: Saudi-Arabia har vaert i VM fem ganger, og de har vunnet Asiamesterskapet tre ganger.
De forente arabiske emirater har ikke besvart våre spørsmål om menneskerettigheter eller motivene for sportssatsingen, men myndighetenes offentlig tilgjengelige informasjon ligner på begrunnelsene ovenfor.
Uansett er maktkampen i regionen i ferd med å endre internasjonal idrett.
– Dette er herskere som trenger å fremstå som ledere og vinnere. Det innebaerer blant annet å beseire nabosjeikene, sier Nicholas McGeehan.
Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater prøver å sørge for at Qatar enten mister VM, eller at VM utvides
Nicholas McGeehan, tidligere Midtøsten-forsker for Human Rights Watch.