Når mener Igland at fosteret blir et menneske med rettigheter?
Si ;D hadde 10. september et innlegg av Maria Bonita Igland om abort. Hun skriver: «Premisset for debatten har fullstendig ekskludert de kvinnene som faktisk baerer fosteret og som skal leve med det valget de tar». Hun argumenterer for at kvinnesynet i debatten om menneskeverd er fravaerende, og at debatten fokuserer mer på fosteret enn på moren. Som en ung kvinne som er for fosterets rettigheter, tillater jeg meg å vaere uenig.
Igland mener at man ikke tar kvinner rettigheter på alvor når man omtaler å øke dagens abortgrense som «å ta livet av et barn». Personlig vil jeg si at når spørsmålet er om man skal øke abortgrensen til 24. uke, er det ikke bare rimelig å omtale det som å ta livet av et barn, det er også den eneste troverdige fremstillingen av handlingen. Med dagens teknologi er det eksempler på at fostre født helt ned til uke 21 som overlever. Dette er det nødvendig å ta hensyn til når menneskeverd blir diskutert.
Moren kan allerede i uke 18 kjenne barnet sparke. Barnet har alle indre organer, og hjertet har allerede pumpet blod rundt i kroppen i ukevis. Mener Igland at det er imot kvinners selvbestemmelse å vedkjenne at dette er et menneske? Når mener Igland at fosteret blir et menneske med rettigheter?
Det ironiske i debatten om kvinners rett til selvbestemmelse er at vi altfor ofte nekter å vedkjenne at valget moren tar, alltid vil ha konsekvenser for barnet. Vi unnlater ofte å nevne at uansett hvor mange ganger man påstår at fosteret er ikke er et menneske, ikke forandrer at barnet fra unnfangelse av har en unik genetisk kode som er umiskjennelig menneskelig.