«Et kinderegg av en bok»
Gunhild Stordalens biografi er tre bøker i én, ifølge vår anmelder.
champagne for hånden og på ferier i Dubai, kvinnen som smiler på forsiden av Se&Hør.
I tillegg er det en bok om svaert alvorlig sykdom, om ubegripelige smerter, ensomhet og angst. Om kampen for livet, og om døden.
Og det er en bok om verdens klimaproblemer, hvorav matmangel, feilernaering, livsstilssykdommer og miljøutfordringer er vevd tett sammen, noe som utgjør kjernen av arbeidet til Eat, Stordalens globale storinitiativ.
I og med at jeg er så lite interessert i kjendisliv at jeg en gang måtte få forklart hvem The Rolling Stones var før jeg skulle lage en reportasje om dem (ikke et stolt øyeblikk), er nok jeg en leser som blir langt mer grepet av de to andre delene av fortellingen enn av den som er dekket med stjernestøv.
Alvorlig budskap
Fortellingen om Petter og Gunhilds kjaerlighet er selvfølgelig noe som appellerer til kikkerne blant oss: Vi får vaere med opp i sengen, i skiløypa, vi får sitte ved bordet sammen med 240 gjester i Marokko idet de gifter seg.
Vi får vaere med på det første «jeg elsker deg», på hyttetur med hele familien, og på nyttårsmiddag i Sveits. Jeg håper og tror at dette er Gunhild Stordalens bløff. Hvor vakker og glamorøs denne kjaerlighetshistorien enn er (enkel jente fra Muggerud møter prins i cowboystøvler), er det bare lokkematen.
For dette er egentlig en bok med et langt mer alvorlig budskap. Dette er fortellingen om å tro på noe så sterkt at man jobber med det med en dødsdom over seg.
Det er fortellingen om verdens matvareproduksjon: Visste du at 30 prosent av klimautslippene er knyttet til den?
Visste du at flere vil dø av antibiotikaresistente bakterier i 2050 enn av kreft? Visste du at hver nordmann spiser 18 kilo ost i året? Boken er full av denne typen kunnskap.
Ikke godt nok smidd sammen
I høst har jeg lest mange bøker om det grønne livet, om klima og klimautfordringer. Det skulle bare mangle at det ikke kom mange bøker om det som er det største spørsmålet for vår tid. Og jeg har lest Jan Grues nydelige bok Jeg lever et liv som ligner deres, om et liv med alvorlig sykdom.
Dette er på mange måter en bok som forsøker å gjøre begge deler: skrive om ett menneskes sykdom og kamp, samtidig som det er en bok om hvordan vi kan bekjempe klimaendringer, fattigdom og sult.
Jeg synes bare ikke boken henger ordentlig sammen. Egentlig skulle jeg ønske den var tre separate, for den er ikke godt nok smidd sammen, den sprekker i sømmene.
Det er poetiske og velformulerte beskrivelser av miljøer og samtaler, som absolutt skinner av litteraert anslag, side om side med det Gunhild virkelig brenner for: Eat og klimasaken.
Jeg skulle ønske hun hadde skrevet en bok utelukkende om det. Når det er sagt, håper jeg at mange blir lurt inn i boken på falske premisser og deretter laerer seg mer om klima og miljø. Det skylder vi både henne og hverandre.