Ekstern behandling av Thorkildsenvarselet ville gitt større ro
Konflikten mellom skolebyråd Inga Marte Thorkildsen og direktør, ledelse og rektorer i Utdanningsetaten ser ut til å eskalere i intensitet.
Virkelighetsforståelsen mellom partene ser ut til å vaere milevis fra hverandre, noe historien om Forandringsfabrikken, som NRK og Minerva skrev om i går, godt illustrerer. Det som fra Utdanningsetaten oppfattes som et pålegg om å bruke en leverandør som Thorkildsen tidligere har vaert ansatt i, er ikke ment slik i det hele tatt fra byrådets side.
Der byråder snakker om manglende vilje til å imøtekomme politikernes ønsker, er det fra etatens side en oppfatning av at de politiske ønskene ikke har materialisert seg i noen saerlig grad i styringsdokumenter, som er det som tross alt teller.
Riktig å fravike rutinene
En skikkelig suppe, altså. Saken er greiere når det gjelder varselet om at Inga Marte Thorkildsen skal ha brutt arbeidsmiljøloven med sin lederstil.
Det er konkrete beskyldninger som skal ettergås og kommes til bunns i. Det er ingen grunn til å mistenkeliggjøre varslerne, eller betvile at de har handlet oppriktig. Men det betyr ikke automatisk at varselet medfører riktighet. Ikke minst når man da vet at virkelighetsforståelsene spriker.
At anklagene retter seg mot øverste politiske leder for sektoren, skaper en helt unik situasjon. Sånn sett er det en riktig vurdering at varselet ikke behandles på vanlig måte, i det ordinaere varslingsrådet. Det ville innebaere en vanskelig habilitetssituasjon ettersom rådet består av kommunaldirektører direkte underlagt byrådet.
Må konkludere selv
Raymond Johansen har kommet til at det er han selv som må konkludere i varslersaken. Logikken
ligger i at han er Thorkildsens eneste overordnede. Samtidig er det grunn til å frykte at hans eventuelle konklusjon vil bli tolket inn i en politisk heller enn en arbeidsrettslig ramme.
Konflikten er nemlig sterkt politisert, ikke minst etter sosiale medier å dømme.
Mange av de Søgnen-kritiske kreftene har vanskelig for å se saken som noe annet enn en maktkamp der en obsternasig ledergruppe i Utdanningsetaten spiller hovedrollen.
På den annen side står Utdanningsetatens forsvarere, gjerne tilknyttet høyresiden i Oslo, som ser ut til å mene at hele saken bunner i en uforståelig mistillit mot etaten kombinert med udugelig politisk ledelse.
Naert forhold til Thorkildsen
Byrådslederen har rett i at håndtering av varselet er hans ansvar. Johansen skal også lene seg på Kommuneadvokatens juridiske vurderinger og få bistand fra internrevisjonen. Dette er sannsynligvis den raskeste løsningen, et viktig hensyn i en situasjon som ikke kan vedvare.
Men det ville trolig gitt større ro om hele vurderingen av varselet ble satt ut til eksterne miljøer. Johansen har nå en gang oppnevnt Thorkildsen til byråd to ganger, og uttrykker senest i dag full tillit til henne.
En mest mulig uhildet undersøkelse, der muligheten for å så tvil om nøytraliteten minimeres, må vaere målet.