Banet vei for drøy politisk satire
Men hvor ble det av Stutums etterfølgere?
NRK-veteranen Bjørn Sand, alias Stutum, fyller 90 år og er fortsatt glødende samfunnsengasjert. Hans brautende Stutum-karakter lever derimot på det siste.
På Solkysten i Spania, herjet av daglige doser billig brennevin og øl, desillusjonert over at Fremskrittspartiet hjemme i Norge ikke makter å fjerne skattetrykket og alt som heter bompenger.
Ubehøvlet og selvopptatt
Sand er tilfreds med at han sendte Stutum i eksil for snart 30 år siden. Skuespilleren, tekstforfatteren og satirikeren har lenge og trofast hatt ståsted et lite stykke ute på venstresiden i norsk politikk, uten at han noen gang har hatt behov for å flagge sin partitilhørighet.
Derfor skapte han på slutten av 1960-tallet Stutum. Denne ubehøvlede, selvopptatte mannen uten sosiale antenner, men med bøtten full av fordommer mot annerledes tenkende, internasjonal solidaritet og kvinnefrigjøring.
Sand formet Stutum som et speilbilde av den selvgode, egoistiske landsmannen han mente å se stadig flere av i kjølvannet av oljerikdommen.
Det var frekt, og det lød annerledes enn budskapet til komikere som Juster og Rose, som den tiden forlystet oss med ufarlige TV-sketsjer som «Mot normalt» og «Prammen og Madammen».
Brøt inn i vår hverdag
Stutums verbale kanonade i samspill med NRKs Totto Osvold på 70og 80-tallet, reflekterte en tidsånd. Sjargongen, de frekke intellektuelle snarveiene, var så lett gjenkjennelige at mange, altfor mange, ringte Sand privat for å takke ham for at han sto opp for deres verdier.
Da takket Stutums opphavsmann for seg.
Fenomenet «rappkjeftet og uventet» var likevel skapt for godt. Sand har åpenbart gitt gode ideer til skuespillere og komikere som Jakob Margido Esp, Trond-Viggo Torgersen og Ingrid Evertsen.
Ikke som resultat av Sands oppgjør med holdninger på høyresiden, snarere inspirert av en systematisk hang til å bryte inn i vår hverdag. Flettfrid Andresen, Vaktmester’n og Mossa er rappkjeftede personligheter som TVseere gjennom et par tiår har humret over. Budskapet er florlett, ufarlig, men timingen og typetegningen treffsikker.
Satte kaffen i halsen
Bjørn Sand har rett nok også ansvar for TV-satire så smal og saer at seerne på 1960-tallet satte kaffen i halsen. Men med Stutum skapte han NRK-historie, en politisk satire som åpenbart har inspirert yngre komikere og satirikere.
Du finner mange av dem på diverse stand-up-scener i Oslo og andre storbyer, på behørig avstand fra public service-kanalenes prosjektører.
Satirikere som Shabana Rehman, Dag Sørås og Are Kalvø har videreført Sands politiske satire. En voksende gruppe mindre etablerte navn utfordrer i samme retning. De drives av å harselere med følsomme temaer som politikk, religion og seksualitet. Ganske ufarlig, men provoserende i mange miljøer.
Det handler selvfølgelig om den klassiske ventilteorien. Vi trenger drøy humor for å takle de mest tabulagte sider av tilvaerelsen. Humor og satire som borrer i følsomme temaer som religion, politikk, død og forfengelighet.
De skarpeste satirikerne i dag fungerer som en slags ventil som
slipper ut et psykologisk trykk.
Nyhetssatire
Programformater som Nytt på Nytt og 5080 Nyhetskanalen defineres av mange TV-seere som politisk satire, men er i realiteten nyhetssatire fordi tekstforfatterne åpenbart ikke har ambisjoner om å raljere med politiske beslutninger, politikere og andre maktpersoner.
Satiren har mange ansikter, de nevnte programmene er populaere fordi de driver gjøn med nyhetsformidling og mediesjargong. Hverken mer eller mindre.
NRKs satiremagasin Hallo i uken er for lengst historie, men i løpet av høsten flyttes det politiske satireprosjektet All makt fra utescenen og inn på NRK P2s sendeskjema.
Mannen bak All Makt, Eirik Bergesen, legger ikke skjul på at satirikeren Bjørn Sand er ett av hans forbilder. Stutums drøyeste meldinger til det norske folk på 1970-tallet fikk lyttere på både høyreog venstresiden til å le. Han ville slitt med å få samme gjennomslag i dag.
Virkeligheten på politiske arenaer og diverse digitale debattflater overgår satiren. Stadig vekk.