Monsun i vinden
– Kanskje vi skal sende dem en mail og be om å få litt service, sier Willie idet nok en servitør feier forbi uten å se til vår kant.
Vi har sittet klare til å bestille i snart en halv time. Ikke den beste starten på et nytt forhold, nei.
Imens kan vi jo finlese menyene. Vi har nemlig fått to, én fra Monsun Streetbar og én fra Monsun Noodlebar.
Nudelbaren åpnet i Helgesens gate på Grünerløkka for fire år siden,etter en tid som nabolagsrestaurant på Rodeløkka. I fjor høst åpnet de en liten asiatisk burgerbar i lokalet ved siden av moderhuset, og i sommer ble den lagt ned til fordel for en hurtigmatbar, Monsun Street Corner. Sett innenfra er det ikke umiddelbart lett å se forskjell på de to, og servitørene og gjester henter både fra den ene og den andre.
Forbudt sushi
Begge menyene er utpreget asiatiske, med inspirasjon fra både Thailand, Kina, SørKorea, Japan og Vietnam. De er bygget opp med seksjoner for sushi, risboller, wok, supper etc., og begge har flere spennende retter vi knapt har hørt om. For eksempel forbudt sushi, som ifølge restauranten skal vaere en ren, svart sushiris uten sukker og andre tilsetningsstoffer.
– Se her, en hel meny for sommerruller, sier jeg og peker på seks bilder av ferske vårruller med ulikt fyll. Smart av Monsun å utvikle nye typer nå som de rå, vietnamesiske rispapirrullene er blitt så populaere. Restauranten er ikke mindre foroverlent når det gjelder alternativer for veganere. Jeg har aldri sett en så stor vegansk meny – mulighetene er flere og mer fristende enn på mange helveganske restauranter.
Vi har imidlertid bestemt oss for både kjøtt og sjømat, hvis bare servitøren kunne se til vårt bord snart! Til slutt går jeg ut til disken og henter henne.
Det er midt i uken, så vi er ikke ute etter en festmiddag, selv om sushimenyene – og ikke minst alle makivariantene – ser lekre ut. Vi begynner forsiktig med edamamebønner og gyoza før jeg tar kinesisk wok med nudler, kylling, biff og scampi. Willie vil ha japansk nudelsuppe.
Den svartkledde servitøren er helt utrolig kjapt tilbake med et glass Riesling til meg og en japansk øl til Willie, og snart får vi en bolle med glovarme edamamebønner og et fat med nystekt gyozo også. Edamamebønnene er kanskje de beste jeg har fått, perfekt kokt, med akkurat passe mye salt og chili. Gyozaene, altså japanske pastaputer med hakket svinekjøtt, er derimot litt for mye fritert.
Nå som blodsukkernivået er naermest normalisert, kan jeg glede meg litt mer over interiøret også, for det er veldig hyggelig på Monsun. Det er mange kriker og kroker (deriblant der vi er gjemt – og glemt), ulike møbler, puter, pynt og planter. Lette hvite gardiner skiller avdelingene, det er friske blomster på bordene. Det er flere småbord for par som oss, men enda flere større bord for alle studentene som holder til i naerheten. Et hjørne av disken er forbeholdt matbud, som tidvis står i kø for å kjøre take away.
Men der! kommer servitøren med resten av maten også. Foran meg setter hun et stort svart fat med dampende nudelwok. Willie får en like svart og stor suppeskål med rødoransje roman. Det dufter himmelsk.
Den japanske suppen er laget på en base av doubanjiang, noe vi googler oss frem til at er en krydderpasta fra Seczhuan. Igjen blander Monsun friskt mellom de asiatiske kjøkken. Det funker helt fint. I suppen er det hjemmelagde ramen-nudler, kylling, vårløk, shitakesopp og pak choi og fine teksturer i den sterke kraften.
Min kinesiske wok er litt tammere, og når det først loves scampi, bør det vaere mer enn én. Men biffkjøttet og kyllingen er fint tilberedt, cashewnøttene er sprø og nudlene perfekt varmebehandlet, så alt i alt er det absolutt godkjent.
Overmot står for fall
Den gode maten gjør oss blide og dessverre litt overmodige, så vi bestiller dessert! Det tar ikke mindre enn 50 minutter å få den på bordet, en uthult kokosnøtt med det som ser ut som varm grøt oppi.
– Herregud, at jeg aldri laerer, stønner jeg passe irritert og tar for syns skyld en bit av desserten Monsun kaller Black mountain. Svart rispudding, biter av banan og mango, og en kremet kokossaus på toppen. Den er varm, har rar konsistens, ser pussig ut – og smaker faktisk utrolig godt. Etter kort tid skraper vi tomt skall.
Det er gøy å oppleve asiatiske restauranter som Monsun, med nyskapende meny, bra priser og flotte råvarer. Hvis de bare får dreis på serveringen, skal vi anbefale stedet helt uten forbehold!