Får vi en tsunami av eldre arbeidstagere på Nav?
Seniorene skvises ut når digitaliseringen slår inn for fullt.
Politikerne vil at alle skal jobbe lenger. Det blir en utopi når arbeidsgivere ikke vil ansette dem over 55 år. De velger heller yngre arbeidstagere med digital spisskompetanse.
Er du over 55 år og jakter på ny jobb, er sjansen liten for at du blir kalt inn til jobbintervju. Og om du har jobb, blir du trolig presset til å slutte når bedriften skal nedbemanne.
Aldersdiskriminering kommer til å bli mye verre når digitaliseringen slår inn for fullt. Ved å skvise ut eldre arbeidstagere, mister virksomhetene verdifull erfaring, og staten får enorme kostnader i stedet for skatteinntekter.
Jeg er usikker på om politikerne ser konsekvensen av hva aldersdiskriminering kan føre til.
Skremmende holdninger
Selv er jeg ikke i målgruppen «eldre» med mine 38 år, men jeg ser en utvikling i arbeidsmarkedet som skremmer meg. Jeg leder et selskap som bygger opp digital spisskompetanse i norske virksomheter. I jobben møter jeg en rekke ledere og ansatte som ønsker å lykkes med en digital omstilling.
Da er det skremmende når enkelte arbeidsgivere uttaler at deres eksisterende «eldre» arbeidstagere er utdaterte og ikke lar seg oppgradere. Dette er arbeidsgivere som samtidig gjerne vil ha hjelp til å rekruttere unge talenter.
Parallelt møter jeg resignerte eldre arbeidsledige som føler seg diskriminert i nedbemanningsprosesser og sliter med å få seg ny jobb. De møter rekrutteringsbyråer som helst jakter unge talenter. Mange «eldre» arbeidstagere opplever at det ikke er plass til dem i et arbeidsmarked som i øyeblikket skriker etter unge digitale hoder. Som om eldre ikke kan tilegne seg digital kompetanse.
Flertallet har opplevd diskriminering
Aldersdiskriminering er forbudt ifølge Arbeidsmiljøloven. Likevel har én av fem arbeidstagere svaert ofte eller ofte opplevd diskriminering i arbeidslivet på grunn av alder ifølge Norsk seniorpolitisk barometer. Bare 44 prosent har aldri opplevd at det foregår slik diskriminering. Det vil si at flertallet av arbeidstagerne har opplevd aldersdiskriminering.
Tallene kan tyde på at «alderisme» er utbredt i norsk arbeidsliv. «Alderisme» er ikke bare aldersdiskriminering, men også fordommer mot det å vaere en eldre arbeidstager.
I en fersk undersøkelse som Econa fikk utført blant 100 ledere, svarer 21 prosent av lederne at de har unnlatt å kalle inn seniorer på intervju, utelukkende basert på alder. Én av fem arbeidsgivere bryter dermed arbeidsmiljølovens klare forbud mot aldersdiskriminering.
Selv for jobbsøkere i 40-årsalderen faller sjansen for å bli innkalt til intervju. Det svenske instituttet IFAU sendte ut 6000 fiktive jobbsøknader til potensielle arbeidsgivere, med ulike aldre på CV-ene.
De fant at sannsynligheten for å bli kontaktet av arbeidsgiveren gikk kraftig ned for kandidater over 40 år og naermet seg null ved pensjonsalder.
Norske ledere sier ifølge Norsk seniorpolitisk barometer at de vil nøle med å innkalle kvalifiserte søkere til intervju dersom de er over 58 år.
Og så vil politikerne at vi skal jobbe til vi er 70?
«Glemmer» Arbeidsmiljøloven
Seniorpolitisk barometer viser også at to av tre arbeidstagere har opplevd at det er de yngre arbeidstagerne som blir foretrukket når ny teknologi eller nye arbeidsmåter skal innføres. Det vil si at arbeidsgiverne bevisst eller ubevisst unnlater å oppgradere eldre medarbeidere. Dette er et samfunnsproblem som vokser i takt med det digitale skiftet.
Mange arbeidstagere har ikke kompetansen de trenger for å lykkes i den digitale omstillingen av arbeidslivet. Arbeidsgiverne deres har «glemt» at virksomheten har et lovpålagt ansvar for å gi sine ansatte nødvendig kompetanseutvikling.
I Arbeidsmiljølovens paragraf 4–2 står det at «det legges til rette for at arbeidstager gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid» (2a) og at «det gis tilstrekkelig informasjon og opplaering slik at arbeidstager er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon (2e).
Jeg møter stadig fortvilte ansatte som gjerne vil bli «oppgradert» til å mestre en mer digital hverdag. Virksomheten sier den mangler ressurser, og de ansatte får ikke rom og tid til å sette seg inn i nye arbeidsoppgaver. De ansatte må derfor ofte oppdatere seg på eget initiativ på fritiden. Selvsagt er ikke alle eldre like ivrige etter hele tiden å utvikle nye digitale ferdigheter og ønsker heller å trappe ned, men flertallet vil gjerne utvikle seg og jobbe lenger. Her svikter arbeidsgiverne.
Tre forslag til politiske tiltak
Aldersdiskrimineringen rammer mange, men vi hører lite om den. De som blir skviset ut, føler skam og vil ikke lage bråk.
Organisasjoner som Akademikerne, Tekna og Econa prøver å løfte temaet kontinuerlig laering for arbeidstagerne, men aldersdiskriminering står ikke på den politiske dagsordenen. Forunderlig, når diskriminering på grunn av alder er stikk i strid med politikernes mål om at alle må jobbe lenger.
Tre forslag til politiske tiltak:
Gi bedriftene skattelettelse for dokumenterte kompetansetiltak på samme måte som Skattefunn fungerer for forskning og utvikling i naeringslivet.
Opprett et fond for livslang laering der bedriftene kan søke om midler til ekstra kompetanseløft for seniorer.
Åpne for en personlig utdannelseskonto til etter- og videreutdanning som finansieres av arbeidsgiver og arbeidstager, slik Econa har foreslått.
Aldersdiskriminering er mulig å bekjempe, også når arbeidsoppgavene blir mer og mer digitaliserte. Men da må politikerne få arbeidsgiverne til å ta ansvar.