Libya: Var norske jagerflyvere legitime mål?

I en kronikk i Aftenposten 18. september drøfter Espen Barth Eide spørsmålet om Norge var i krig i Libya eller ikke, og om norske jagerflyvere var legitime mål.

Eide mener at jagerflyverne ikke var legitime mål fordi de opptrådte på vegne av FN. Det dreide seg ikke om «vanlig krig mellom to eller flere tilfeldige land, der den angrepne part automatisk har rett til selvforsvar.»

Men når angrepene gikk lenger enn til håndhevelse av flyforbudssonen og beskyttelse av sivilbefolkningen, som var hva Sikkerhetsrådet hadde autorisert, og at det kunne mistenkes at målet med operasjonen var regimeskifte, ble bruken av luftmakt folkerettsstridig. Da ble Gaddafi-regimets rett til selvforsvar utløst, ikke mot FN, men mot de landene som angrep Libya i strid med Sikkerhetsrådets mandat. Dermed befant landene seg pr. definisjon i krig med Libya. Jagerflyvere som deltok, ble legitime mål.

Men er det viktig?

Det dreide seg uansett om en vaepnet konflikt, og i vaepnet konflikt gjelder krigens lover. Svaret er ja. Det er viktig. Hevder vi at motpartens soldater ikke er legitime stridende, setter det våre egne soldater i fare, fordi det vil gi motparten et motiv for ikke å behandle våre soldater som legitime stridende. Når norske styrker deltar i skarpe internasjonale operasjoner utenlands, ville myndighetene stå seg på åpent å erklaere at det dreier seg om vaepnet konflikt, og at det betyr at partenes soldater har samme rettigheter under krigens folkerett.