En skjerm full av løgner og overfladisk spill
Hvordan skal min generasjon klare å holde styr på verden når vi ikke er vant til å kommunisere med hverandre?
Moren min blir ofte oppgitt på grunn av mine mange sløve svar. Jeg tenker bare at er det egentlig så sykt viktig at jeg faktisk tar telefonen akkurat i det sekundet mor bestemmer seg for å ringe? Er det ikke heller bare en bra ting at jeg faktisk legger fra meg mobilen og ser den personen jeg snakker med, inn i øynene? Det er vi mennesker blitt så utrolig dårlige på!
Et tenkt eksempel: Jeg er med en venninne når telefonen hennes plutselig begynner å ringe: «Hey bitch, ka skjerá? JAA, eg e SÅ enig! Me komme te å få så syyykt mange likes på det bildet! Me komme te å bli någen føkkings instamodeller!»
De to planlegger en bildeseanse på et hotell. De skal betale flere hundre kroner for å kunne legge ut noen kule bilder på Instagram.
Hjernevask
Det er skummelt å se hvordan vi ungdom oppfører oss i dag. Buksene blir stadig dradd lenger opp i rumpa, og genserne blir dradd lenger ned. Hvordan skal vi opprettholde god kommunikasjon med andre deler av verden, når alt vi klarer å konsentrere oss om er de markerte brynene som alle norske jenter tegner på hver morgen?
Hvordan skal min generasjon klare å holde styr på verden når vi ikke er vant til å kommunisere med hverandre? Vi gjemmer oss bak det blå lyset på mobilen og tror at det er inne i den lille hjernevaskeren verden utspiller seg. Hadde vi løftet blikket og faktisk sett verden slik den ser ut uten Snapchat-filtre, hadde vi fått sjokk.
Hvem er egentlig fake?
Det er plutselig blitt veldig mye lettere å si unnskyld over en melding enn det er å si unnskyld i virkeligheten. Det er også blitt lettere å hetse andre. «Å GUD, du e så sykt FAKE! Ingen lige deg!» Det er en typisk setning som ofte blir skrevet i en messenger-chat, men som plutselig ikke er så lett å si når du faktisk står foran den personen du snakker om. Hvem er det egentlig som er fake, da?
Jeg er svaert bekymret for denne utviklingen som saerlig vår generasjon er en del av. Jeg mener det allerede går for fort. Jeg ser ikke lenger øynene og smilene til dem rundt meg. Jeg ser dem bak et blått lys i en skjerm full av løgner og overfladisk spill.