«Altså, sagt rett fra levra: Det er jo en periode hvor piker, vin og sang kommer inn i bildet. Det tok over litt. Jeg gjorde ikke jobben som skulle til.»
Eirik Myhr Nossum (32) ville egentlig bli blant verdens beste langrennsløpere. Nå er han blitt sjefen deres i stedet.
Plutselig var han sjefen for det norske langrennslandslaget. Det var ikke helt planlagt, men Eirik Myhr Nossum var mer enn klar da han fikk sjansen. Og han vet hva som skal til for å bli best.
En februardag på Lygna i 2005. Eirik Myhr Nossum gikk skirenn, et nasjonalt renn for de nest beste langrennsløperne i Norge. 19-åringen fra Inderøy i Nord-Trøndelag var et langrennstalent i oppveksten.
På Lygna var han sisteårs junior og hadde hatt en drøm om å bli verdens beste langrennsløper. Men der og da skjønte han at drømmen aldri kom til å bli til virkelighet.
Han havnet på 99. plass og var 10 minutter bak vinneren. Det er det siste innslaget Norges nye landslagstrener i langrenn har i Det internasjonale skiforbunds imponerende statistikkbase.
– Det siste året som junior hadde jeg skjønt det. Altså, sagt rett fra levra, det er jo en periode hvor piker, vin og sang kommer inn i bildet. Det tok over litt. Jeg gjorde ikke jobben som skulle til, sier Nossum, før han ler litt og sier at det ble spesielt mye sang.
Men han elsket langrenn. Han var glad i sporten. Når han ikke kunne bli verdens beste, var det en ny drøm som tok form.
Rundere i kantene
13 og et halvt år senere: Stedet var resepsjonen på Hotel Bivio i Livigno i de norditalienske alper. Møtet med treneren for verdens beste skiløpere var avtalt. 32-åringen fra Trøndelag dukket opp som avtalt. Smilte det litt skjeve smilet og klar til å gjøre noe annet han liker, snakke med folk.
– Jeg må vel vaere litt mer rund i kantene nå da, sa han og satte seg i skinnstolen.
I bakgrunnen var det svak summing av chillout-heismusikk. Han sa nei til en kopp kaffe, beholdt flisjakken med sponsormerkene på. Det var fotograf til stede.
Han var ikke så rund i kantene da han var yngre og sjåfør, livvakt og altmuligmann for langrennssportens store stjerne, Petter Northug. Det er annerledes nå. Langrenn i Norge er alvor.
Ble trener i Lyn
Det gikk bare måneder etter at han hadde avsluttet sin aktive langrennskarriere til han begynte jobben med å bli trener for de beste. Men han måtte gå i laere. Første stopp: NM på Kongsberg som smører. Nossum reiste sammen med Oslo-klubben Rustad. Han fikk influensa, men måtte ut på skitesting likevel.
Han innså det med en gang: Det var dette han likte. Det var dette han ville.
Samme høsten fikk han jobb som skitrener i Lyn ved siden av studiene på Norges idrettshøgskole. Han jo måtte begynne en plass.
– Jeg bestemte meg ganske fort etter at jeg hadde lagt opp. Og jeg kunne tenke meg å jobbe med gode skiløpere, forteller han.
Northugs butler
Trønderen hadde bosatt seg i Oslo, begynt å studere, jobbet på spesialbutikken Bull Ski & Kajakk og koste seg i helgene. Båndene til Trøndelag var likevel fortsatt sterke. I Meråker hadde han gått på skole sammen med svaert talentfull skiløper. Nå var denne langrennsløperen i ferd med å bli Norges nye stjerne. Og stjerner trenger hjelpere.
Eirik Myhr Nossum ble en skisportens butler for mannen som hadde gitt begrepet «barneskirenn» et nytt bruksområde. Allerede på det første Tour de Ski i 2007/08 ville Petter Northug kjøre sitt eget løp.
Han fulgte ikke landslagets transport, men hadde egen bil og egen sjåfør: Eirik Myhr Nossum.
– Vi snakket om alt mulig i bilen. Vi snakket også mye om trening uten at jeg sa «hør nå her» til ham. Jeg var jo en fryktelig mye dårligere skiløper. Kunne liksom ikke gi de vektige rådene.
Han var med der det skjedde nå. Det var gøy.
Ble mindre sikker
10–12 år senere var Petter Northug ute av form og ute av landslag. Den tidligere sjåføren fikk jobben som assistent for den nye landslagssjefen Tor Arne Hetland. Etter sist sesong forsvant Hetland ut.
Det var ingen selvfølge at Nossum skulle ta over.
Men hva kunne en 32-åring slå i bordet med som overbeviste den øverste høvdingen for norsk langrenn? Hvordan skulle han få Vidar Løfshus til å tenke at han var rett mann til å føre nasjonalsporten videre?
– Jeg lyver ikke hvis jeg sier at jeg er blitt litt klokere. Det er kanskje en litt flåsete måte å si det på, men jeg er blitt mindre skråsikker. Jeg er blitt flinkere, og jeg har fått det faglige på plass og har erfaring, svarer han som om Aftenposten skulle jobbintervjue ham til stillingen.
Superstjerner
Langrenn i Norge har alltid vaert stort. De beste har vaert folkehelter. Selv om det hele duppet litt etter trasig norsk innsats i OL i Torino i 2006, har de siste 10–12 årene vaert en opptur.
Det er noe av dette Eirik Myhr Nossum skal forvalte og foredle. Han mener at to personer alene baerer en stor del av forklaringen til suksessen.
– Vi har hatt to utrolige profiler. Petter Northug har vaert en slik rockestjerne at alle under 30 år har kastet seg over ham dersom de så ham på gaten. Og alle fra 30 år og oppover har gjort det samme når de har sett Marit Bjørgen. Den naermest dødelige kombinasjonen av disse to har på sett og vis lagt en grunnmur for den interessen som vi har i dag.
Om kjøttkaker og vind i ryggen
Å vaere trener for et norsk langrennslandslag kan vaere en tøff øvelse. Han har vaert med såpass at det har han skjønt.
– Hvis vi ikke er 1–2–3–4–5–6–7–8 hver eneste helg, så er vi en skuffelse for hele det norske folk. Og er vi en skuffelse, så er vi også idioter som ødelegger sporten.
Han påstår likevel at han så langt ikke har følt det som skummelt. Men han vet veldig godt at det er han som skal stå der med sponsorluen langt nede i pannen og brystkassen full av walkietalkier og forklare hvorfor det ble en norsk nedtur.
– Du tenker av og til sånn «what if ?» Det tror jeg alle trenere gjør uten at de er så villig til å si det for ofte. Du får disse worst case-scenarioene i hodet og har dommedagstanker.
Og så vil han gjerne komme med en liten melding til de hundretusener som benker seg foran TV-en hver eneste lørdag og søndag gjennom vinteren:
– I OL sist vinter gikk alt stang inn. Vi kan vaere i like god form, ha like gode ski og alt ligger klart der for suksess, men så har vi ikke «vinden i ryggen og kjøttkaker til middag» som vi hadde i det i Pyeongchang. Det blir veldig vanskelig å få til en lignende sportslig suksess, sier Eirik Myhr Nossum.